Redigerer Kvinnesaksnytt (avsnitt)

==Politisk plattform==
[[Fil:Dakky Kiær (cropped).jpg|thumb|I programerklæringen i den første utgaven av ''Kvinnesaksnytt'' (1950) vektla NKF-leder og [[venstre]]politiker [[Dakky Kiær]] menneskerettighetene og fremhevet FN-systemet som menneskerettighetenes viktigste forsvarer.<ref name=Kiær/> Fra etterkrigsårene ble menneskerettsparadigmet kraftig styrket innen kvinnesaksbevegelsen, og perioden markerte en ny giv for den [[liberal internasjonalisme|liberale internasjonalismen]], også innen kvinnesaksbevegelsen]]

Tidsskriftet var den [[kvinnesak|«borgerlige» kvinnesaksbevegelsen]]s sentrale tidsskrift i Norge. I likhet med kvinnesaksbevegelsen stod tidsskriftet dermed for kvinnesak forankret i menneskerettighetene og det liberale (eller borgerlige) demokratiet, med et likestilt samfunn som overordnet mål.

[[Dakky Kiær]]s programerklæring i den første utgaven la vekt på menneskerettighetene og beskrev kvinnesakens oppgave som å «vekke kvinnene så de ser sitt ansvar og setter sine krefter inn på å leve et menneskelig og samfunnsmessig sett fullverdig liv, og samtidig søke sammen med mennene å utvikle samfunnet derhen, at dette blir mulig for alle individer».<ref name=Kiær>{{cite journal |last1=Kiær |first1=Dakky |author-link=Dakky Kiær|date=1950 |title= Det er virkelig så|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580023_001 |journal=Kvinnesaksnytt |volume=1 |issue=1 |pages=1}}</ref>

[[Eva Kolstad]] skrev i artikkelen «Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil» i ''Kvinnesaksnytt'' i 1959 at
{{sitat|Det vi vil fram til er et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner [...] Kvinnesak er derfor nå like lite som før kamp ''mot'' menn. Det er en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter, for videre åndelig frigjøring. Problemet gjelder alle menn og alle kvinner, det gjelder familien – og samfunnet|[[Eva Kolstad]], ''Kvinnesaksnytt'', 1959<ref>{{cite journal |last1=Kolstad |first1=Eva |author-link=Eva Kolstad|date=1959 |title= Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580022_002?page=9 |journal=Kvinnesaksnytt |volume=10 |issue=2 |pages=11–15}}</ref>}}

Kvinnesaksbevegelsens individualistiske utgangspunkt kom også til uttrykk i en uttalelse fra redaksjonen i tidsskriftet i 1957, der det het at «vi vil gjerne slå fast at der ikke eksisterer noe kollektivsyn for kvinnene; kvinnene er enkeltmennesker med individuelle synsmåter, ikke gruppetyper [...] vi vil ikke tillegges et gruppesyn».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Hvor var kvinnene? | isbn = 8205120161 | utgivelsessted =| forlag = Gyldendal Norsk Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601031 | side = 76 }}</ref>

Tidligere IAW-president og ansvarlig redaktør for ''Kvinnesaksnytts'' søsterpublikasjon ''International Women's News'' [[Marion Böker]] understreket at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse.<ref name=boeker>{{cite web |title=Trans Inclusion in the Women's Movement |url=https://www.ilga-europe.org/podcast/the-frontline-trans-inclusion-in-the-womens-movement/ |access-date=31. januar 2024}}</ref>