Redigerer Kvinner i norsk diplomati (avsnitt)

== Kvinnen som ledsager ==
Tidligere var det vanlig at ambassadørposter omfattet reisevirksomhet som kunne pågå i årevis. Hustruer var som regel ikke til stede; venetianerne forbød dem til og med å ledsage sine ektemenn. Etter hvert som permanent diplomati ble institusjonalisert, dukket imidlertid kvinner opp i diplomatiets verden som ektefeller. En betydelig mengde diplomatisk arbeid handler om representasjon, som finner sted i et klassespesifikt format, især i form av mottakelser og middagsselskaper. Ved slike anledninger var det frem til slutten av 1960-årene alle steder forventet av hustruen skulle være til stede. På dette tidspunktet oppstod det imidlertid en kulturkrig i organisasjonen for ektefeller; den ble utkjempet av på den ene side eldre kvinner som identifiserte seg med rollen som vertinne, på den annen side yngre kvinner (og fra 1970-årene, menn) som ikke gjorde det. I 1973 kom UD med en kunngjøring der det het seg at ektefellen ikke var ansatt i utenrikstjenesten og derfor ikke kunne beordres til tjenestegjøring hverken av UD eller av utenriksstasjonens ledere.  Rent uformelt lever imidlertid forventningen videre.