Redigerer Kvinnebevegelsen (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Womanpower logo.jpg|thumb|upright|[[Venusspeil]] med [[hevet knyttneve|knyttneve]] ble symbol for kvinnemakt på [[1970-tallet]], knyttet til ''den nye kvinnebevegelsen''.]]

[[Kvinneundertrykkelse]] har en lang historie i Europa, og var med utgangspunkt i blant annet lover fra [[Romerriket]] og videre, og filosofiske tanker fra [[Aristoteles]] og videre, blitt en fastbundet tradisjon da [[opplysningstiden]] tok til. Kvinner hadde avgrenset eiendomsrett, arverett, rett til å bestemme over egent liv og kropp, og liten tilgang til politikk, utdanning og arbeidsliv.

Tankene som spredde seg i opplysningstiden, om at alle [[menn]] skulle ha samme verdi, kunne logisk trekkes videre til å gjelde alle mennesker, også kvinner. Det var ikke mange som tenkte slik, men det var noen. Under [[den franske revolusjonen]] ble det dannet [[kvinneklubb]]er som ønsket å ta del i det nye samfunnet på lik linje med menn. [[Olympe de Gouges]] la fram en kvinnerettserklæring, inspirert av [[menneskerettighetserklæringen]], der hun la fram mange av de kravene kvinnebevegelsen senere skulle kjempe for.

Denne første kvinnebevegelsen var liten, og ble raskt slått tilbake. Det samme skjedde under revolusjonene i 1830 og 1848. Men idéen var der, og endringen av kvinnene sin stilling var i gang. Snart begynte kvinner å organisere seg for å få flere rettigheter. 

Først ute var kampen for [[stemmerett]], [[høyere utdanning]] og like retter for [[Rettsregel|lov]]en. Kvinnebevegelsen i [[USA]], som hadde opphav i bevegelsen mot [[slave]]hold, var først ute. De organiserte den første konferansen om kvinnesaken i [[Seneca Falls]] i 1848.

i 1960- og 70-årene blomstret en ny kvinnebevegelse opp, med nye og gamle krav. Viktigst av disse var kanskje kravet om reell likestilling for kvinner, som at de skulle ha like muligheter som menn til å gjøre [[karriere]], og en rett til å ta avgjørelser rundt sin egen kropp, som å kunne velge om de ville ha [[sex]] og [[barn]] eller ikke.