Redigerer
Kvina (Lurøy)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Bosetting== [[File:Kvina Bakkelund.JPG|thumb|Kvina: Stibakken (Bakkelund)]] Det er gjort mange løsfunn fra [[steinalderen]], både på gården Grønnesvik og på gården Solvang. I sitt store verk ''Yngre steinalder i Nord-Norge'' nevner arkeologen Guttorm Gjessing et funn i Grønnesvika, med bl.a. ei spissnakket trinnøks, tre hele eller fragmentariske eneggete skiferkniver, et langaktig tilhogd skiferstykke og fem rullestensøkk. Slike funn tyder på at steinalderfamilier har hatt tilhold innen området. Gården Kvina finnes i en oversikt over kronens gårder i 1567. Fra da av har Kvina hatt en sammenhengende bosetting helt frem til i dag. Gården var på 1500-tallet blitt [[Krongods]] (statsgods), men etter 1666 var den eid av private godseiere. Sokneprest i Lurøy Gabriel Faye skrev om gården Kvina i sin Topografisk-Statistisk Beskrivelse fra 1836: den ''"er godt bebygget, har frugtbar Jordbund, men besværlig Drift, meget god Skov, endog til Salg, og et lidet Qværnebrug, samt ligger særdeles beqvemt for Fiskeriet paa Qvinen, og har noget Laxefiskerie."'' I siste del av 1800-tallet skjedde en storstilt etablering av husmannsplasser i de mer fjerntliggende områder av Kvingårdens areal. [[Husmann]]en hadde sine forpliktelser overfor bonden i Kvingården. Følgende husmannsplasser lå da under gården: Kalvika, Nedre og Øvre Staulen, Grønnesvika, Grønneset, Eijordet, Finlægran, Mølnbugta og Svensken. Utover 1900-tallet ble de fleste av husmannsplassene skylddelt og solgt til brukerne. Kvina ble tilkoblet strømnettet i 1956. Kvina midt på 1950-tallet er godt dokumentert i en serie flybilder tatt sommeren 1956 av [[Norrønafly]]. Mange av disse bilder er inkludert i Rune Bangs bok ''Nordbygda - gårdene og folket'' (Lurøy Historielag, 2007). Bildene viser at gårdene fortsatt var i drift, med rødmalte fjøs, hvitmalte våningshus og høy til tørk. Men i etterkrigstiden tok gårdsdrift i Kvina gradvis slutt, og i dag er de fleste småbruk kun fritidseiendommer. I stedet har et næringsliv i vekst skapt arbeidsplasser, med butikk, et godt utbygd bilverksted og regnskapskontor. I 2007 flyttet Nord-Reker AS rekeproduksjon fra Hilstad i [[Rødøy]] til nye lokaler i Kvina. Det finnes fortsatt aktive fiskere i bygda.<ref>Mariann Vatne: [http://www.hblad.no/nyheter/article5830172.ece Egen båt på si]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, Helgelands Blad, 1. desember 2011</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon