Redigerer Kvikksølv (avsnitt)

==Egenskaper==
===Fysiske egenskaper===
Kvikksølv er et sølvhvitt metall med høy massetetthet. Sammenlignet med andre metaller, har det dårlige varmeledningsevne, men leder elektrisitet relativt bra.<ref name="CRC">Hammond, C. R [http://www-d0.fnal.gov/hardware/cal/lvps_info/engineering/elements.pdf The Elements] in Lide, D. R., ed. (2005). ''CRC Handbook of Chemistry and Physics'' (86th ed.). Boca Raton (FL): CRC Press. ISBN 0-8493-0486-5.</ref>

===Kjemiske egenskaper===
Kvikksølv har et uvanlig lavt smeltepunkt for et d-blokkmetall å være. En komplett forklaring på dette vil kreve en dypere redegjørelse ved hjelp av [[kvantemekanikk|kvantefysikk]], men kan forklares slik: kvikksølv har en unik elektronkonfigurasjon, hvor underskallene 1s, 2s, 2p, 3s, 3p, 3d, 4s, 4p, 4d, 4f, 5s, 5p, 5d og 6s er fylt opp med elektroner. Da en slik konfigurasjon motstår fjerning av elektroner, opptrer kvikksølv på lignende måte som [[edelgass]]ene, som former svake bindinger og dermed smelter lett. Stabiliteten av 6s-skallet skyldes at 4f-skallet allerede er fylt opp. Et f-skall forhindrer i liten grad atomladingen som oppstår som et resultat av samspillet mellom 6s-skallet og atomkjernen. Fraværet av et fylt f-skall er årsaken til at [[kadmium]] har et betydelig høyere smeltepunkt. Metaller som [[gull]] har et elektron mindre i 6s-skallet enn man finner i kvikksølv. Elektronene i gull faller lettere bort, slik at det dannes relativt sterke [[metallbinding]]er.<ref name="Norrby">{{cite journal|author=Norrby, L.J.|title=Why is mercury liquid? Or, why do relativistic effects not get into chemistry textbooks?|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-chemical-education_1991-02_68_2/page/110| journal= Journal of Chemical Education|volume=68|issue=2|page=110 |year=1991|doi=10.1021/ed068p110|bibcode=1991JChEd..68..110N | issn=0021-9584}}</ref><ref>{{cite web|url=http://antoine.frostburg.edu/chem/senese/101/periodic/faq/why-is-mercury-liquid.shtml|accessdate=2009-07-07|title=Why is mercury a liquid at STP?}}</ref>

Ved smeltepunktet (−38.86 °C) har kvikksølv en massetetthet på 13,534 g/cm³.<ref name="GenChem Textbook">{{cite journal|title=Macroscopic Properties and Microscopic Models|url=http://chemed.chem.wisc.edu/chempaths/GenChem-Textbook/Macroscopic-Properties-and-Microscopic-Models.html|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110720113608/http://chemed.chem.wisc.edu/chempaths/GenChem-Textbook/Macroscopic-Properties-and-Microscopic-Models.html|archivedate=2011-07-20}}</ref>

===Reaksjonsevne og forbindelser===
Kvikksølv løses opp og danner [[amalgam]]er med gull, [[sink]], og mange andre metaller. Da jern er et unntak, har flasker av jern tradisjonelt blitt brukt til oppbevaring av kvikksølv. Andre metaller som ikke danner amalgamer i kontakt med kvikksølv, er [[tantal]], [[wolfram]] og [[platina]]. Når varmet opp, reagerer kvikksølv med oksygen i luften, slik at [[kvikksølvoksid]] dannes, en forbindelse som kan dekomponeres ved videre oppvarming.<ref name=patnaik>{{cite book|last =Patnaik|first=Pradyot|year=2003|title=Handbook of Inorganic Chemical Compounds |publisher=McGraw-Hill|pages=560–576|isbn =0070494398|url=http://books.google.com/?id=Xqj-TTzkvTEC&pg=PA576|accessdate=2009-06-06}}
</ref>

Da kvikksølv ligger over [[hydrogen]] i [[den elektrokjemiske spenningsserie]]n, reagerer ikke kvikksølv med de fleste syrer, som fortynnet [[svovelsyre]], men kvikksølv løses opp i konsentrerte, oksiderende, sterke syrer som konsentrert svovelsyre, [[salpetersyre]] og [[kongevann]], hvor det dannes salter av kvikksølv og henholdsvis [[sulfat]]er, [[nitrat]]er og [[klorid]]er. Som med [[sølv]], reagerer kvikksølv med [[hydrogensulfid]] under normaltrykk. Kvikksølv reagerer også med svovel i pulverform, som brukes blant annet i sett for bruk ved kvikksølvsøl for å absorbere kvikksølvdamp (settene inneholder også [[aktivt kull]] og sinkpulver).<ref name=patnaik/>

Viktige kvikksølvsalter inkluderer:
*[[Kvikksølv(I)klorid]], også kalt kalomel, er fortsatt i bruk til medisinske formål, akustoptiske filtre og som standard i elektrokjemi;<ref name=electrode>{{cite journal|doi=10.1126/science.93.2425.601-a|year=1941|author=Banus, Mg|title=A design for a saturated calomel electrode|url=https://archive.org/details/sim_science_1941-06-20_93_2425/page/n21|volume=93|issue=2425|pages=601–602|pmid=17795970|journal=Science}}</ref>
*[[Kvikksølv(II)klorid]] er en meget etsende, lett sublimerende og giftig forbindelse;
*[[Kviksølvfulminat]], også kalt knallkviksølv, er en detonator tidligere hyppig brukt i forbindelse med eksplosiver;<ref name=CRC/>
*[[Kvikksølvoksid|Kvikksølv(II)oksid]], ofte bare omtalt som kvikksølvoksid;
*[[Kvikksølv(II)sulfid]], finnes naturlig i sinober, og i foredlet tilstand som fargepigmentet vermilion;<ref name=CRC/>
*[[Kvikksølv(II)selenid]], [[kvikksølv(II)tellurid]], [[kvikksølv-kadmiumtellurid]] og [[kvikksølv-sinktellurid]] blir brukt i [[halvleder]]e og [[infrarød detektor|infrarøde detektorer]].<ref>{{cite book|url=http://books.google.com/?id=4b3WLgomvd0C&pg=PA507|page=507|title=Infrared detectors|author=Rogalski, A|publisher=CRC Press|year=2000|isbn=9056992031}}</ref>

I disse forbindelsene finner man kvikksølv med oksidasjonstilstandene +1 og +2. Oksidasjonstilstanden +1 involverer det dimeriske kationet Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup>. Løsninger med Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup> er i likevekt med Hg<sup>2+</sup> og metallisk kvikksølv:

:Hg<sup>2+</sup> + Hg {{unicode|&#8652;}} Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup>

Denne likevekten betyr at løsninger med Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup>-ioner også har en liten andel Hg<sup>2+</sup>. Ved å la Hg<sup>2+</sup> inngå i en annen reaksjon, som ved danning av [[Kompleks (kjemi)|komplekse forbindelser]] med sterke [[ligand]]er eller ved felling av et ikkeløselig salt, vil likevekten forskyves slik at Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup> blir omdannet til Hg<sup>2+</sup> og kvikksølv i ren tilstand.<ref name="henderson">{{cite book| title = Main group chemistry| url = https://archive.org/details/maingroupchemist00hend_891| author = Henderson, W.|location=Great Britain| publisher = Royal Society of Chemistry|year = 2000| isbn = 0854046178|page=[https://archive.org/details/maingroupchemist00hend_891/page/n171 162]}}</ref>

Foruten Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup> kan kvikksølv også inngå i andre [[komplekst ion|komplekse ioner]], som Hg<sub>3</sub><sup>2+</sup>.<ref>{{Kilde artikkel 
 | forfatter1 = I. David Brown
 | forfatter2 = Ronald J. Gillespie
 | forfatter3 = Keith R. Morgan
 | forfatter4 = Zin Tun
 | forfatter5 = P. K. Ummat
 | tittel = Preparation and crystal structure of mercury hexafluoroniobate (Hg3NbF6) and mercury hexafluorotantalate (Hg3TaF6): mercury layer compounds
 | publikasjon = ACS Inorganic Chemistry
 | år = 1984
 | bind = 23
 | hefte = 26
 | sider = 4506–4508
 | doi = 10.1021/ic00194a020
 | url = https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/ic00194a020
}}</ref>

Høyere oksidasjonstilstander for kvikksølv ble bekreftet i september 2007, da [[kvikksølv(IV)fluorid]] (HgF<sub>4</sub>) ble framstilt ved hjelp av [[matrix (kjemi)|matrix]] isolasjonsteknikker.<ref name="WangX">{{cite journal|title=Mercury Is a Transition Metal: The First Experimental Evidence for HgF4|journal=Angewandte Chemie International Edition|publisher=Wiley|location=Weinheim|volume=46|issue=44|page=8371|doi=10.1002/anie.200703710|year=2007|pmid=17899620|pages=8371–5|author1=Wang, X|author2=Andrews, L|author3=Riedel, S|author4=Kaupp, M}}</ref>

Laboratorieforsøk har vist at elektriske utladninger får [[edelgass]]er til å inngå forbindelser med kvikksølvdamp. Disse forbindelsene holdes sammen av [[van der Waalske krefter]], med henholdsvis Hg·Ne, Hg·Ar, Hg·Kr og Hg·Xe som resultat (se [[excimer]]). Organiske kvikksølvforbindelser er også viktige. [[Metylkvikksølv]] er en farlig forbindelse som ofte inngår som forurensning i innsjøer og elver.<ref name="methylHg">{{cite book| url = http://books.google.com/?id=BPvWJbBMd7wC|title = Toxicological effects of methylmercury|author = National Research Council (U.S.) – Board on Environmental Studies and Toxicology| publisher = National Academies Press|year = 2000|isbn = 9780309071406}}</ref>

===Kvikksølv og aluminium===
Kvikksølv lar seg lett kombinere med [[aluminium]] i dannelsen av [[Aluminiumamalgam|kvikksølv-aluminiumamalgam]], når metallene i ren tilstand kommer i kontakt. Dersom aluminiumamalgamen kommer i kontakt med luft, oksiderer imidlertid aluminiumen, og ren kvikksølv blir dannet igjen. Oksidet flakes av, og ny aluminiumamalgam eksponeres i kontakt med luft, og prosessen gjentas. Prosessen fortsetter inntil all kvikksølvamalgamen er oppløst. Fordi prosessen frigjør kvikksølv, kan en liten mengde kvikksølv tære gjennom et større stykke aluminium over tid, ved progressivt å danne amalgam, for så å tære av aluminiumen som oksid.<ref name="CorrAl">{{cite book |author =Vargel, C.; Jacques, M.; Schmidt, M. P.| title = Corrosion of Aluminium|year =2004| isbn = 9780080444956|publisher = Elsevier |url=http://books.google.com/?id=NAABS5KrVDYC&pg=PA158|page=158}}</ref>

Aluminium i kontakt med luft er vanligvis beskyttet av et molekyltynt lag med sin egen oksid, som hindrer oksygen i å reagere med selve metallet. Kvikksølv i kontakt med oksidet er ikke skadelig, men dersom ren aluminium skulle være eksponert, kan kvikksølvet blande seg med dette, og aluminiumen kan skades.<ref name="CorrAl"/><ref name="Gray">{{cite web| author=Gray, T.| title=The Amazing Rusting Aluminum|publisher =[[Popular Science]]| date =2004-09-22|url=http://www.popsci.com/scitech/article/2004-09/amazing-rusting-aluminum|accessdate=2009-07-07}}</ref> Det er derfor restriksjoner på bruk og håndtering av kvikksølv i nærheten av aluminium. Kvikksølv er i særdeleshet ikke tillatt medbragt på fly under de fleste omstendigheter, på grunn av faren for at det skal danne amalgam med eksponerte flydeler av aluminium.<ref name="CorrAl"/>

=== Isotoper ===
{{Utdypende artikkel|Kvikksølvisotoper}}
Naturlig forekommende kvikksølv består av 7 stabile [[isotop]]er: <sup>196</sup>'''Hg''' (0,15&nbsp;%), <sup>198</sup>'''Hg''' (9,97&nbsp;%), <sup>199</sup>'''Hg''' (16,87&nbsp;%), <sup>200</sup>'''Hg''' (23,1&nbsp;%), <sup>201</sup>'''Hg''' (13,18&nbsp;%), <sup>202</sup>'''Hg''' (29,86&nbsp;%) og <sup>204</sup>'''Hg''' (6,87&nbsp;%). I tillegg finnes 33 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper hvorav de mest stabile er <sup>194</sup>'''Hg''' med [[halveringstid]] 444 år, <sup>203</sup>'''Hg''' med halveringstid 46,612 døgn, <sup>197</sup>'''Hg''' med halveringstid 64,14 timer og <sup>195m1</sup>'''Hg''' med halveringstid 41,6 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Hg_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for kvikksølv] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Hg_iso.htm |date=20080509163252 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7439-97-6