Redigerer Kvernsteinsbruddene i Selbu (avsnitt)

== Kvernsteinsbruddene ==
Mange hadde jobben i kvernfjellet som tilleggsnæring og retten til hvert enkelt brudd fulgte ofte eierne av gårdsbruk. Mange husmenn hadde sitt virke i kvernfjellet, altså småbrukere som lå under hovedbruk, men disse var likestilte under arbeidet i fjellet. Hvert enkelt brudd kunne bli oppkalt etter eieren eller den som fant forekomsten og tok opp arbeidet, «finnerne var vinneren». Ett brudd ble vanligvis videre delt inn i 4-6 retter, noe som kaltes karslodder, 1 karslodd gav arbeid til to menn. Rettighetene gikk ofte i arv i familien, men likevel foregikk det en del eierskifter som følge av salg eller mislighold av gjeld. Utover 1800-tallet kjøpte forretningsmann Birch opp mye av rettighetene i fjellet, og mange begynte å jobbe under da han ble storprodusent (Haarstad, 1977). 5 ulike områder i kommunen hadde kvernssteinsdrift, totalt var det omtrent 300 brudd i fjellet. Man tror at kvernsteinsdrifta gav arbeid til ca. 200 mann i vinterhalvåret i 1818. I midten av 1800-tallet steg produksjonen på det høyeste og mellom 250-300 mann arbeidet på 40 ulike brudd (Haarstad, 1977). Det er vanskelig å tallfeste næringens økonomiske betydning, for bygda og nasjonen for øvrig, med bakgrunn i at det ikke fantes noen skriftlige regnskaper. Det antas at det var en relativ lønnsom næring, tross tidvis utfordrende tider, sesongens fortjeneste for de som var involvert i næringen ble påvirket av mange ulike faktorer (Rolseth,1947).