Redigerer Kvernsteinsbruddene i Saksenvik og Setså (avsnitt)

== Registreringer i kvernsteinsbruddene i Saltdal ==
[[File:Quarries for production of millstones in Saksenvik og Setså.png|mini|Kart over de viktigste kvern-</br>steinsbruddene (blå sirkler) i Saksenvik og Setså.{{Sfn|Helberg|2010|s=114}}]]

Kvernstein fra brudd i Salten ble kalt for Saltværingsstein. Selv om det har eksistert andre steinbrudd, sto Saksenvik og Setså bak den langt største produksjonen. Begge bygdene ligger på østsiden av Saltdalsfjorden, mellom tettstedene [[Fauske]] og [[Rognan]].{{Sfn|Helberg|2010|s=103–105}}

=== Kvernbergene ===
Det er tilsammen avdekket rundt 60 kvernsteinsbrudd på Setså og i dalen opp fra Saksenvik. Flere av de største bruddene er 50–60 meter lange og 4–5 meter høye. Det er også store tipphauger med avfallsstein foran bruddene. I terrenget utgjør disse markante formasjoner hvor en kan se sirkelformasjoner og huggmerker etter uttak av kvernsteinene.{{Sfn|Helberg|2010|s=103–105}} De bergartene som dominerer er [[Glimmerskifer|granatglimmerskifer]], [[amfibolitt]]er og [[marmor]].{{Sfn|Helberg|2010|s=106–108}}

I Saksenvikdalen var det tre hovedområder benyttet til uttak av kvernstein, og fra sør mot nord er disse Kalvgarden, Hestgarden og Vassliheia. I tillegg kan en finne flere mindre brudd spredt rundt. Hoveduttakene ligger på en nokså rett linje med en lengde på over 1,5 km. Bruddet i Vassliheia er i seg selv 400 m langt. Det laveste bruddet ligger rundt 40 meter over havet, mens det høyeste er 450 meter over havet. De aller fleste uttakene er fra fast fjell, men det finnes et fåtall løse blokker der en har tatt ut kvernsteiner. Enkelte av bruddene er så store at det kan være mulig at mange tusen steiner har vært tatt ut.{{Sfn|Helberg|2010|s=106–108}}

På Setså har en kartlagt at de største kversteinsbruddene ligger på Blautslåtten, Forsholten, Bjørnholten, Langholten og Kuhella. Det høyeste bruddet fra fast fjell ligger på 200 meter over havet. I tillegg finnes det store hauger med avfallsstein inntil bergvegger uten at det er huggmerker i fjellet. Uttakene er vurdert til å være mindre enn i Saksenvika. En annen forskjell er flere uttak på løse steinblokker.{{Sfn|Helberg|2010|s=106–108}} Steinemnene som ble tatt ut i Saksenvika og Setså hadde en diameter på 50–60 cm.{{Sfn|Helberg|2010|s=115–116}} Denne typen steinemner ble brukt til håndkverner, da bekkekvernene krevde betydelig større kvernsteiner.

=== Mineralsammensetning ===
Både i Saksenvika og på Setså er det granatglimmerskifer som har gjort stedene attraktive som uttak til kvernstein. Denne mineralblandingen er funnet i alle norske kvernstein fra middelalderen. Denne steinen er godt egnet til kvernsteiner fordi kombinasjonen av den myke glimmerskiferen og de harde [[Granat (mineral)|granatene]] gjorde at overflatene i kvernene forble ru og virksom selv etter lang tids bruk og slitasje av kvernsteinene.{{Sfn|Helberg|2010|s=106–108}}

Granatglimmerskifer beskrives som en lagdelt bergart med skifrig struktur.{{Sfn|Helberg|2010|s=108–110}} Granatene er 1–5 mm store harde krystaller av mineralet granat. Den lyse glimmeren ([[muskovitt]]) har granatene spredd rundt i seg. Det er disse som gir kvernen gode maleegenskaper, blant annet fordi granatene blir nedslitte mye senere enn den bløte glimmerrike mellommassen. Selv etter lang tids bruk vil det stadig være nye krystaller som stikker ut fra overflaten og kverner kornet. [[Glimmer]]en gjorde at steinene lett kunne hugges ut fra berget.{{Sfn|Løland|2018|s=22–24}} Den vil lett spaltes opp dersom steinhuggeren følger lagene i berget. Sporene som står igjen viser at spisse redskaper av metall har vært i bruk. Konkret ser arkeologer merker etter spiss[[hakke]]r og forskjellige [[meisel|meisler]]. Spesielt i Saksenvika ser en hvordan de sirkelrunde gropene har blitt hugget ut, og at det deretter har blitt hugget rundt 20 meiselhull for å løsne kvernemnet fra berget. Kvernøyet ble hugget ut senere, det kan en se ved at gjenstående berg etter at steinene ble løsnet fra berget er uten et slik sentrumshull. Samme fremgangsmåte ble brukt i Hyllestad.{{Sfn|Helberg|2010|s=108–110}}

=== Historiske kilder ===
I erkebiskop [[Aslak Bolt]]s (født rundt 1377, død 1450) [[Aslak Bolts jordebok|jordebok]] fra 1432 er kvernsteinsbruddet på Setså beskrevet. Det var erkebispesetet som eide store deler av kvernsteinsbruddet på Setså, som i de tider ble skrevet «Setzaa» eller «Seshawgh». Jordeboken forteller at kirken eide 16 deler av kvernsteinbereget på Setså. Hvor stor andel dette egentlig utgjør, er vanskelig å avgjøre fordi stedet består av mange store og små brudd som ikke er nevnt i de historiske kildene.{{Sfn|Helberg|2010|s=103–105}}

Sogneprest i Saltdal, [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)|Søren Christian Sommerfelt]] (1794–1838), nevner i 1820-årene kvernsteinsbruddene. Han forteller at virksomheten nesten var avviklet, dessuten at de få som fortsatt drev med steinhugging knapt kunne greie å løsne et kvernemne fra berget.{{Sfn|Helberg|2010|s=113–115}}