Redigerer Kverk hengsle (avsnitt)

== Fløting i Drammenselva ==
Fløtingen i Drammenselva har foregått fra [[middelalderen]] og til slutten av [[1960-årene|1960-tallet]]. Først var det tømmerstokker til [[Lafteverk|laftede]] bygninger, senere tømmer til de mange [[Sagbruk|vannsagene]] på [[Eiker]]. Alt tømmeret førte til at [[Drammen]] ble Norges største [[havn]] for [[Internasjonal handel|eksport]] av [[Treverk|trevirke]]. Hvert år ble millioner av stokker transportert på Drammenselva og mye av tømmeret ble eksportert fra [[Bragernes]] og [[Strømsø]], først var det [[England]] mesteparten av eksporten gikk til, men senere ble [[Nederland|hollendere]] og [[Friesland|frieslendere]] dominerende. Men eksporten gikk også i mindre skala til andre kontinenter som [[Australia]], [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]]. I tillegg til eksporten hadde [[Gruvedrift|bergverksdriften]] behov for store mengder brensel og også [[Saltkokeri|saltkokeriene]] langs kysten var store kunder. Senere var det all [[Treforedling|treforedlings-industrien]] langs elva som hadde behov for store mengder tømmer.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/5-10-372532|tittel=(+) Historien om familien Haug og Villa Fridheim på Noresund|besøksdato=2022-09-18|dato=2021-04-03|fornavn=Thormod R.|etternavn=Hansen (Bygdeposten)|språk=no|verk=Bygdeposten}}</ref>

Hengslene hvor tømmeret ble sortert og sluppet videre på riktig tidspunkt var viktig i tømmerfløtingen. Det var mange hengsler i Drammenselva, Buskerud hengsle ved [[Åmot (Modum)|Åmot]], Hyttestø hengsle ved Skotselv, Kverk hengsle mellom Skotselv og Hokksund, og hengsle ved [[Hoenselva]]. Nøste hengsle lå rett nedenfor Hokksund (ved [[Nøstetangen glassverk|Nøstetangen]]) det var her mye av tømmeret som skulle til sagene i [[Vestfossen]] ble stanset og trukket de rundt 5 kilometerne opp elva til Vestfossen med hester til [[Sem (setegård)|Sems]]-sagene og [[Fossesholm]]-sagene. Det nederste hengsle var [[Steinberg hengsle]]. Steinberg og Kverk var de største hengslene.<ref name=":0" /><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/kverk-hengsle-i-ovre-eiker/|tittel=Kverk Hengsle i Øvre Eiker {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-18|språk=nb-NO}}</ref>

Etter som tømmer var en viktig og lønnsom vare å handle med var nok [[Kronen]] med på å bygge flere av disse og de ble drevet av [[Lensherre|lensherren]]. Kjøpmenn på [[Bragernes]] og [[Strømsø]], som både drev som bjelkehandlere og etter hvert etablerte seg som sagbrukseiere, var kommet inn på markedet på 1600-tallet. På dette tidspunktet hadde nok tømmermengden på elva økt ganske dramatisk, og forholdene i elva kunne være kaotiske.<ref name=":3" />

Hvordan tømmerfløtingen og hengslene var organisert på denne tiden er man ikke sikre på, men selve fløtingen var den enkelte trelasthandlers ansvar. Det var vel de sagbrukseierne som hadde det største kvantumet som fikk bestemme.<ref name=":3" />

I 1807 ble «[[Drammensvassdragets Fellesfløtning]]» etablert. Det var flere som hadde involvert seg i sagbruksdrift og trelasthandel og mengden tømmer økte så det ble stadig vanskeligere å bli enige. Det var den den nye «[[Plankeadel|plankeadelen]]» ([[Borgerskap|borgerskapet]] i [[Drammen]]) som hadde tatt over etter at Kongen og når hans embetsmenn ikke lenger eide gårdene og sagene. [[Herman Wedel-Jarlsberg]] som var amtmann Buskerud som hadde tatt insentivet og alle trelasthandlere som drev med fløting i vassdraget var med. De neste 150 årene var det «Fellesfløtningen» som kontrollere det som skjedde ved Kverk og ellers i elva.<ref name=":3" />

I Drammensvassdraget er det registrert ca. 600 forskjellige merker gjennom tidene og en tømmerfløter måtte kunne forskjellen på ca. 140 forskjellige tømmermerker.<ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/tommerfloting-i-drammenselva-og-steinberg-hengsle/|tittel=Tømmerfløting i Drammenselva og Steinberg hengsle {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-20|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011012985481/smeden-oddbjorn-knudsen-fotografert-under-arbeid-ved-fjaerhammeren-i-knudsen|tittel=Smeden Oddbjørn Knudsen}}</ref>