Redigerer Kvener (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Melking_av_reinsdyr_-_milking_reindeer_(19306843299).jpg|thumb|Melking av [[rein]], Fra [[Pasvikdalen]] i Øst-Finnmark på slutten av 1800-tallet.  Mannen er en kven fra Sør-Varanger ved navn Harald eller Petter Wesmajærvi. Kvinnen er enaresamen Marit Sarre som er der med sin flyttgruppes reinflokk. Kvenene vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til [[Nord-Norge]] i løpet av flere hundre år. De ble anerkjent som [[Nasjonale minoriteter i Norge|nasjonal minoritet i Norge]] i 1998.<ref>[http://www.kvenskinstitutt.no/hvem-er-kvenene/ Kvensk institutt] {{Wayback|url=http://www.kvenskinstitutt.no/hvem-er-kvenene/ |date=20150930113315 }}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011012803001/enaresamen-maarit-hendo-antis-datter-melker-rein-i-skogen-ved-mutkavarre|tittel=Digitaltmuseum: "Enaresamen Maarit - Hendo-Antis datter, melker rein i skogen ved Mutkavarre (Eidfjell), Pasvik 1892. Gutten er en kven fra Sør-Varanger."}}</ref>{{Byline|[[Ellisif Wessel]]}}]]
[[File:1228. Finmarken, Fiskekvæner - no-nb digifoto 20160111 00031 bldsa AL1228 (cropped).jpg|thumb|Kvener i [[Finnmark]], bilde fra 1892 (Lindahls tittel: «Fiskekvæner»).{{Byline|[[Axel Lindahl]]}}]]
[[File:Kven Finner Kurravare Torne Sweden B Mesch 1926.jpg|thumb|«Finske kvener»<!-- i [[Kurravaara]]--> ved [[Kiruna]] i [[Tornedalen]] i Sverige tidlig på 1900-tallet.{{Byline|type=Postkort|Svenska Turistforeningen}}]]
[[File:Kundskab_om_Qvænerne.djvu|thumb|upright|«Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge» av Nils Vibe Stockfleth, utgitt 1848. Klikk på bildet for å åpne djvu-filen og bla i dokumentet.]]
Tidsrammer for kvensk bosetting i Nord-Norge er vanskelig å fastsette fordi kildematerialet er mangelfullt og problematisk – både innenfor stedsnavnsforskning og [[arkeologi]]. Eira Söderholm ved Universitetet i Tromsø har imidlertid samlet en stor del av kvenske stedsnavn i Nord-Troms og Finnmark, og Språkrådet har etablert Kvensk Stedsnavntjeneste med et betydelig søkeregister.

=== Tidlig bosetting ===
Når det gjelder skriftlige kilder, vet vi at det i [[skattemanntall]]et allerede fra første halvdel av [[1500-tallet]] er belegg for å snakke om en viss kvensk bosetting. Også skattemanntallet fra andre halvdel av 1500-tallet bekrefter kvensk bosetting – både som [[skattemann|skattemenn]] og som [[dreng]]er. Dette bekreftes i 1600-tallsmaterialet ved at også [[tingbok|tingbøkene]] omtaler kvenene. Omfanget er imidlertid vanskelig å fastslå.

I Generaljordeboka av 1743 er det oppført 33 finnerydninger (gårder) i Nord-Troms, fra Sørstraumen i [[Kvænangen]] til Markenes i [[Balsfjord]], som er befolket av kvener, noe som også betyr et betydelig større antall enkeltpersoner. I 1749 skriver presten i Karlsøy, Hans Molde, at omtrent 73 kvenske familier har sin bopel – og omtaler da bare [[Lyngenfjorden]]-området. 

I flere innvandringsbølger som skyldtes  [[krig]] og [[hungersnød]] i Nord-Finland og Nord-Sverige, bosatte [[Finner|finsktalende mennesker]] seg i fjordområdene fra [[Lyngen]] i [[vest]] til [[Varanger]] i [[øst]], og noen dro også til Sør-Troms og Nordland. På 1800-tallet ble i tillegg mange kvenbarn sendt med flyttsamene til Astafjord-området i Sør-Troms på grunn av uår og nød i Nord-Sverige.<ref name=":02">{{Kilde avis|tittel=De fleste barna så aldri sine foreldre igjen|avis=NRK Troms|url=https://www.nrk.no/troms/sa-ikke-foreldrene-igjen-1.11793466|besøksdato=2018-09-05|etternavn=Lanes|fornavn=Laila|dato=2014-06-28|side=|språk=nb-NO|sitat=Anna Kurkkio måtte, som svært mange andre foreldre i Tornedalen, sende barna over grensen til ei bedre framtid i Norge. Som en av få mødre fikk hun kontakt med barna sine igjen, viser unike brev som ble funnet i en bibel.}}</ref> Her ble de bortsatt til norske fosterforeldre mot at samene til gjengjeld fikk en viss kompensasjon i form av matvarer, småfe, en liten pengesum m.m. for kostnadene under overfarten til Norge.<ref name=":02" /> Denne praksisen var for øvrig svært omdiskutert i samtida, og mange tok avstand fra denne "barnehandelen", som den ble kalt. Imidlertid var det flere, bl.a. Lars Levi Læstadius, som mente at det kun var snakk om en barmhjertighetshandling fra samenes side.<ref name=":02" /> Innvandringen av kvener nådde en topp i [[1860-årene]] under [[Vest-Europa|Vest-Europas]] siste store hungersnød i Finland.

=== Bondekolonisasjon ===
Nærværet av en betydelig finsktalende befolkningsgruppe i Nord-Norge tok seg imidlertid opp fra 1700-tallet. På dette tidspunktet hadde den finsktalende koloniseringen nordover i Finland og innover i Tornedalen nådd langt nord. Dermed var jordbruksområder i Porsanger, Alta, Nordreisa, Kåfjord, Storfjord, Lyngen og Balsfjord innen rekkevidde. Den finske befolkningen i Balsfjord og lenger vest gikk raskere opp i den norske befolkningen, men i Skibotn, Nordreisa, Alta og i Porsanger har kvensk vært i bruk helt opp til våre dager. 

=== Innvandringsbølge i Øst-Finnmark ===
Tyngdepunktet for kvensk bosetting er i dag i Øst-Finnmark, og innvandringen hit skjedde under hungersnøden i Finland på 1860-tallet. Vadsø har blitt kjent som kvenbyen, og hadde på 1860-tallet et finsktalende flertall. Andre betydelige kvenske samfunn i Øst-Finnmark er Bugøynes (Sør-Varanger) og Neiden (Sør-Varanger). Spesielt i Bugøynes  lyktes man lenge i å bevare kvensk som hverdagsspråk.

På slutten av [[1800-tallet]] var ca. 25&nbsp;% av befolkningen i [[Finnmark]] (i [[Vadsø]] over 50&nbsp;%), og ca. 8&nbsp;% av befolkningen i [[Troms]] kvener.