Redigerer Kvarstadbåtene (avsnitt)

== Operation Rubble ==

[[Fil:Kvarstadships1.jpg|mini|Norske kvarstadbåter fortøyd lengst inn i Göteborgs frihavn i begynnelsen av andre verdenskrig, med baugen mot land for å vanskeliggjøre rask utseiling]]
[[Fil:ELISABETH BAKKE Fo8314A.jpg|miniatyr|MS «Elisabeth Bakke», én av kvarstadbåtene som forserte blokaden i 1941, foto fra 1960]]
I løpet av desember 1940 og begynnelsen av januar 1941 seilte de fem fartøyene i den britiske Operation Rubble, [[MS «Elisabeth Bakke»]], MS «John Bakke», MT «Ranja», MS «Tai Shan» og MS «Taurus»,<ref name="Warsailors">
{{webbref 
|efternamn=Lawson 
|förnamn=Siri 
|titel=Kvarstad ships and men: Operation Performance - Page 1 
|datum=21. oktober 2002 
|utgivare=Warsailors.com 
|url=http://warsailors.com/freefleet/kvarstad.html 
|hämtdatum=6. desember 2011 
|språk=engelsk}}</ref> hver for seg fra Göteborgs havn og samlet seg i [[Brofjorden]] nær [[Lysekil]]. Operasjonen ble ledet av den britiske diplomaten, forretningsmannen og forhenværende oppdagelsesreisende  [[George Binney]]. Han var assisterende [[Attaché|handelsattaché]] ved Storbritannias [[legasjon]] i Stockholm, men også tilknyttet den hemmelige britiske militære organisasjonen [[Special Operations Executive|Special Operations Executive (SOE)]].<ref name="sid 36">Wulvaricht 2009, s. 36</ref> 
 
Da det norske fartøyet MS «Elisabeth Bakke» forlot Göteborg i midten av desember, ble hun fulgt av den svenske jageren HMS «Ehrensköld». Om bord på jageren var det to offiserer med tyske sympatier. Det to varslet det tyske [[konsulat]]et og personale fra den tyske militære etterretningstjenesten [[Abwehr]]. Ettersom det svenske politiet hadde telefonavlytting på noen av de involverte, kunne de som hadde gitt informasjon raskt arresteres.<ref name="Spion">Wulvaricht 2009, s. 43-46</ref> Stemningen i den [[Svenska marinen|svenske marinen]] var allment tyskvennlig,<ref name="sid 229">Fontander 2006, s. 229</ref> spesielt etter det britiske forsøket på å beslaglegge fire svenske jagere i juni 1940, den såkalte [[Psilanderaffæren]].

Fartøyene som seilte ut, var på rundt 5&nbsp;000&nbsp;[[bruttotonn]] og i dekke av tåke seilte de på ettermiddagen den 23. januar 1941 nær norskekysten og i [[Norskerenna]] ettersom det ikke var fare for [[Mine|sjøminer]] der på grunn av det store dypet.<ref name="Sid 80-84">Barker 1976, s. 80-84</ref> De norske handelsfartøyene klarte å komme gjennom den tyske [[Skagerraksperren]] og nådde [[Kirkwall]] den 25. januar 1941. Lasten bestod av viktige varer for de alliertes krigsinnsats: maskiner, kvalitetsstål og [[kulelager]].<ref>Hjeltnes 1995, s. 394</ref>

MT «Ranja» ble oppdaget av tyske jagerfly. Fartøyets svenske førstestyrmann ble truffet av en salve fra et av flyenes maskingevær før britiske [[jager]]e og fly til slutt nådde frem og kunne forsvare fartøyene. Styrmannen døde fire dager senere i Kirkwall. De tyske [[slagkrysser]]ne [[«Scharnhorst» (1936)|«Scharnhorst»]] og [[«Gneisenau» (1934)|«Gneisenau»]] hadde forlatt [[Kiel]] den 23. januar for å angripe allierte [[konvoi]]er i Nord-Atlanteren og kom av en tilfeldighet nær de norske fartøyene, men uten at partene kom innenfor synsvidde av hverandre.<ref name="Warsailors"/>

Offiserer på skipene som lyktes i å ta seg til Storbritannia, ble i desember 1941 blant de første mottagere av det nyinnstiftede [[Krigskorset]]. De som ble hedret av norske myndigheter i eksil i London, var skipsfører [[Carl I. Jensen]] på MS «Taurus», skipsfører [[Einar F. Isaachsen]] og maskinmester [[Reidar O. Paulsen]] på MS «Tai Shan» og maskinmester [[Hans Gustav Hansen]] på MS «John Bakke».<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV30 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 29–31.</ref>