Redigerer Kvæfjord (avsnitt)

== Geografi ==
Kommunen ligger rundt fjordene [[Kvæfjorden]] og [[Gullesfjorden]], samt Gullesfjordens sidefjord [[Austerfjorden]]. Kvæfjorden deles i to sund av Kveøya. Sundet på nordsida kalles Bygdesundet, og på sørsida Øysundet. Ytterst i fjorden ligger [[Gapøya]] og [[Gapøyholman]]. Tidligere omfattet kommunen også [[Godfjorden]], som ble overført til [[Sortland]] kommune 1. januar 2000.

Rundt Gullesfjorden, i den sørvestre delen av kommunen, er det høye og spisse fjell med bratte lier. Det høyeste punktet i Kvæfjord, 1&nbsp;118 [[meter over havet|moh.]], er på fjellet [[Reinspælen]]<ref name=Kartverket/>, som ligger vest for Gullesfjorden. I nord og øst er det mer avrundede fjell, bredere daler og mer viddelandskap, som på Melåheia. De fleste vassdragene i kommunen er små og næringsfattige.

Bortsett fra i området [[Straumsbotn (Kvæfjord)|Straumsbotn]]–[[Storjord (Kvæfjord)|Storjord]], ligger det aller meste av bebyggelsen som et smalt belte langs kystlinja.

[[Riksvei 83]] går fra [[Harstad]] og inn i Kvæfjord kommune over [[Kvæfjordeidet]], og den tre km lange [[fylkesvei 849|riksvei 849]] går fra Gåra og inn til kommunesenteret Borkenes. [[Riksvei 83]] går så forbi de innerste gårdene i Kvæfjorden, langs Øysundet og Gullesfjorden, og krysser den med fergesambandet Refsnes–Flesnes. I [[Langvassbukt]] møter veien [[riksvei 85]], som går fra [[europavei 10]] i [[Gullesfjordbotn]] og mot Sortland. [[Europavei 10]] fra [[Lødingen]] mot [[Lofoten]] går gjennom den sørligste delen av kommunen.

=== Klima ===
Kvæfjord har et typisk [[Maritimt klima#Subarktisk maritimt klima|subarktisk maritimt klima]], og er beskyttet av høye fjell. Jordbruket drar dessuten nytte av sørvendte lier og lyse netter i [[midnattssol]]. Kald nordavind kan stå rett inn i fjorden fra [[Nordishavet]], og etter perioder med varme sommerdager ta med seg [[adveksjonståke|havtåke]] som legger seg i fjorden.

Det er veldig stor forskjell på nedbørmengden i de forskjellige delene av kommunen, i nord er det lite nedbør sammenlignet med relativt mye i sør. Denne nedbørsgradienten er en av de største i Norge.<ref>Gaarder & Mikkelsen, 2003</ref>

[[Normal (meteorologi)|Normalverdier]] for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

{| class="wikitable"
! Normaler for Borkenes (36 moh.)<ref>{{Kilde www
|url = https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/Klimanormaler/_attachment/10911?_ts=159b2cddfb3
|tittel = Temperaturnormaler, normalperiode 1961-1990
|side = 19
|besøksdato = 2018-03-24
|arkiv-dato = 2017-10-09
|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20171009042127/https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/Klimanormaler/_attachment/10911?_ts=159b2cddfb3
|url-status=død
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url = https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/Klimanormaler/_attachment/10912?_ts=159b2ce35a5
|tittel = Nedbørnormaler, normalperiode 1961-1990
|side = 30
|besøksdato = 2018-03-24
|arkiv-dato = 2018-01-27
|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20180127083959/https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/Klimanormaler/_attachment/10912?_ts=159b2ce35a5
|url-status=død
}}</ref>
! style="width: 2.5em;" | Jan
! style="width: 2.5em;" | Feb
! style="width: 2.5em;" | Mar
! style="width: 2.5em;" | Apr
! style="width: 2.5em;" | Mai
! style="width: 2.5em;" | Jun
! style="width: 2.5em;" | Jul
! style="width: 2.5em;" | Aug
! style="width: 2.5em;" | Sep
! style="width: 2.5em;" | Okt
! style="width: 2.5em;" | Nov
! style="width: 2.5em;" | Des
! style="width: 2.5em;" | År
|-----
| Temperatur (°C)
| style="text-align: right;"| −2,8
| style="text-align: right;"| −2,5
| style="text-align: right;"| −1,0
| style="text-align: right;"| 1,9
| style="text-align: right;"| 6,4
| style="text-align: right;"| 10,2
| style="text-align: right;"| 12,6
| style="text-align: right;"| 12,1
| style="text-align: right;"| 8,3
| style="text-align: right;"| 4,3
| style="text-align: right;"| 0,4
| style="text-align: right;"| −1,9
| style="text-align: right;"| 4,0
|-----
| Nedbør (mm)
| style="text-align: right;"| 81
| style="text-align: right;"| 74
| style="text-align: right;"| 59
| style="text-align: right;"| 47
| style="text-align: right;"| 33
| style="text-align: right;"| 40 
| style="text-align: right;"| 51
| style="text-align: right;"| 56
| style="text-align: right;"| 82 
| style="text-align: right;"| 109
| style="text-align: right;"| 94
| style="text-align: right;"| 94
| style="text-align: right;"| 820
|}

Kvæfjord innehar [[Norske_værrekorder#H.C3.B8yeste_og_laveste_.C3.A5rsnedb.C3.B8r|fylkesrekorden]] for største årsnedbør i Troms fylke. På Eidet i Gullesfjorden ble det målt 2&nbsp;622 mm i 2003.

=== Geologi ===
{{utdypende artikkel|Geologiske forhold i Kvæfjord}}

Bergartene i området domineres av eldre, relativt tungt forvitrelige grunnfjellsbergarter, i hovedsak [[granitt]]. Vest og sør for Gullesfjorden er det [[gneis]] som har en alder på mer enn 2,5 milliarder år.<ref name="snl"> {{Kilde www
 |url= http://www.snl.no/Kvæfjord
 |tittel= Store norske leksikon - Kvæfjord
 |besøksdato= 10. juni 2009
}}</ref> Det finnes smale belter av kalkspat[[marmor]] i området, som gir viktig kalktilskudd til vegetasjonen.

På begynnelsen av [[20. århundre|1900-tallet]] ble det gjort forsøk med bergverksdrift ved Kjengsnes i [[Austerfjorden]], og på Skår på Kveøya ([[jernmalm]]), i Straumsfjellet og på Berg ([[kobber]]), men dette var ulønnsomt, og driften opphørte etter kort tid. Den mest vellykkede lokaliteten var Skår, hvor det ble utvunnet noen tusen tonn jernmalm.

Istider har lagt igjen mye [[morene]]. Det må ha vært tungt arbeid å rydde stein fra jordene, ettersom det er så mye bunnmorene i området, men resultatet ble svært godt.

=== Naturvern ===
[[File:Autumn landscape near Gullesfjordbotn, Hinnøya, 2010 September.jpg|thumb|Høst i øvre deler av [[Gullesfjordbotn]].{{byline|Simo Räsänen)}}]]

Tre områder i kommunen er vernet som [[naturreservat]]er: [[Gapøya|Gapøy]] naturreservat, [[Gapøyholman]] naturreservat og [[Gullesfjordbotn]] naturreservat.

Kvæfjord kommune har fått utarbeidet en egen database for kartlegging av verdifulle naturtyper og [[Norsk rødliste for arter|rødlistede arter]].<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.mfu.no/Enkeltprosjekt/KvaefjordBioM/index.html
 |tittel= Naturtyper i Kvæfjord
 |besøksdato= 18. juni 2011
 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Alle de sju naturtypene som [[Direktoratet for naturforvaltning]] regner som verdifulle med tanke på det biologiske mangfoldet, er registrert i Kvæfjord. Det marine biologiske mangfoldet er kartlagt gjennom undersøkelse av verdifulle marine naturtyper i et nasjonalt prosjekt.<ref>{{Kilde www
 |url= https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/215287/6105-2011_72dpi.pdf?sequence=2
 |tittel= Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint. Sluttrapport for perioden 2007-2010
 |besøksdato= 7. april 2017
}}</ref>

Kommunen har fått i spesielt oppdrag å ta vare på den rødlistede arten [[snøsoleie]].<ref>{{kilde www |url= http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/tema/arter_og_naturtyper/Troms/Kv%C3%A6fjord_kommune.pdf |tittel= Postkort til Kvæfjord kommune fra miljøvernminister Erik Solheim |besøksdato= 2018-03-24 |arkiv-dato= 2018-03-25 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20180325105829/http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/tema/arter_og_naturtyper/Troms/Kv%C3%A6fjord_kommune.pdf |url-status= yes }}</ref>