Redigerer Kurdistans arbeiderparti (avsnitt)

== Mål ==
PKKs [[politikk]] og ambisjoner gikk opprinnelig ut på å løsrive de rundt 12-15 millioner<ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tu.html |tittel=CIA – The World Factbook – Turkey |besøksdato=2010-04-20 |arkiv-dato=2017-07-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170702111626/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tu.html |url-status=død }}</ref> kurderne fra [[Tyrkia]] og danne en egen uavhengig kurdisk stat. Organisasjonen har også ambisjoner om å bli den ledende organisasjonen i alle områder med kurdisk befolkning, og har til tider ligget i krig med andre kurdiske partier, i og utenfor Tyrkia. Fra omkring år 2000 har de omdefinert kravene til kun å gjelde regionalt selvstyre og anerkjennelse av kurdernes nasjonale rettigheter, men ideen om et selvstendig [[Kurdistan]] har neppe forsvunnet.<ref>Gunther, Michael M. The Kurds Ascending. New York  2008, Kapitel 4. ISBN 023060370X</ref>

I [[Tyrkia]] ble kurderne lenge nektet kulturelle og politiske rettigheter, herunder retten til å bruke sitt eget språk i offentlige sammenhenger.<ref>EU-Turkey Civic Commission : Third International Conference on the EU, Turkey and the Kurds. pp 94 ff. London 2007. ISBN  9781905592159</ref> Det var forbudt å snakke kurdisk og å bruke ordet kurder etter statskuppet i 1980 og frem til 1991. [[Kenan Evren]], som kom til makten etter statskuppet i 1980 og senere dømt av tyrkiske domstoler blant annet på grunn av statskuppet, har i et intervju karakterisert forbudet mot kurdisk som en stor feil.<ref>http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?load=detay&newsId=246766&link=246766</ref> Under press fra blant annet EU, har denne politikken blitt mildnet fra 90-tallet og spesielt etter at [[Rettferdighets- og utviklingspartiet|AKP]] kom til makten. Forbudet mot kurdisk språk ble opphevet i 1991 under [[Turgut Özal]], og kassetter og CD-er med kurdisk musikk og lokale aviser på kurdisk har lenge vært tillatt. Det er også startet radiosendinger på kurdisk. Den statseide TV-kanalen TRT har opprettet en kanal, [[TRT-6]], som sender på kurdisk 24 timer i døgnet.<ref>http://www.trt.net.tr/International/newsDetail.aspx?HaberKodu=30e6f5f2-47a7-4bfc-a950-996343148b00{{Død lenke}}</ref> Større seertall har antakelig de mange kurdiskspråklige TV-kanalene som er tilgjengelig via satellitt. Kanalen ROJ TV, som er nært knyttet til PKK, har sin redaksjon i Europa og er stadig blitt forsøkt stanset av tyrkiske myndigheter.<ref>Kerim Yildiz –  Mark  Muller: The European Union and Turkish Accession. Human Rights and the Kurds. London 2008, Pluto Press. kapitel 3-4. ISBN 9780745327846</ref> Roj TV ble dømt av også det danske rettsvesenet i 2012 på grunn av støtte til terrorvirksomhet og bankkontoen har blitt sperret.

Kurdisk kan velges som [[valgfag]] i grunnskolen i Tyrkia<ref>http://english.sabah.com.tr/national/2013/02/07/state-schools-begin-offering-kurdish-as-an-elective-language-course</ref> og det er tillatt å gi undervisning i kurdisk privat. Flere universiteter har åpnet studier i kurdisk språk og historie, som det statlige universitetet i [[Mardin]] og det statlige Universitetet i Batman.<ref>http://www.ekurd.net/mismas/articles/misc2012/1/turkey3726.htm</ref> Kurdiske navn er tillatt så lenge de skrives med bokstaver som finnes i det tyrkisk-latinske alfabetet, noe som ikke strider mot menneskerettighetene ifølge Den europeiske menneskerettsdomstolen.<ref>{{kilde www |url=http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action;jsessionid=A07419F1538E0108085E16BFB12C76A0?newsId=200374 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121225234336/http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action |arkivdato=2012-12-25 }}</ref>