Redigerer Kurdere (avsnitt)

== Kurdisk språk ==
[[File:Birlikte - Kundgebung - 1620 - Aynur Doğan-0763.jpg|thumb|[[Aynur Doğan]] synger på kurdisk og mange musikere i Tyrkia vegret seg mot å arbeide sammen med henne. Hun forlot Tyrkia i 2015 da regimets konflikt med kurderne forverret seg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-live-reviews/fordefestivalen-2018-offers-an-international-musical-feast-with-stunning-views-699720/|tittel=Førdefestivalen 2018 Offers an International Musical Feast, With Stunning Views|besøksdato=2019-02-08|forfattere=|dato=2018-07-17|fornavn=Will|etternavn=Hermes|fornavn2=Will|etternavn2=Hermes|språk=en-US|verk=Rolling Stone|forlag=|sitat=Another standout was Aynur Doğan, the Kurdish singer who performs as Aynur, and whose piercing tones open and close The Music of Strangers, the documentary on Yo-Yo Ma’s international music collective, the Silk Road Ensemble.  Aynur grew up in eastern Turkey, and moved to Istanbul in the Seventies. But as a Kurd, an Alevi Muslim and a woman, she struggled in a tremendously repressive culture. Few Turkish musicians would work with a singer determined to perform Kurdish songs, and with the escalation of the Turkish-Kurdish conflict in 2015, she fled Istanbul to live in the Netherlands, where she found kindred players.}}</ref> Hun har blitt en av de internasjonalt kjente artistene som bruker kurdisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sfgate.com/entertainment/article/Kurdish-voice-in-a-new-world-2469490.php|tittel=Kurdish voice in a new world|besøksdato=2019-02-08|forfattere=|dato=2006-09-17|etternavn=Andrew Gilbert|verk=San Francisco Chronicle|forlag=|sitat=For Aynur Dogan, the simple act of singing publicly in her native language is a fraught political act. As a Turkish-born Kurd, she is fast becoming the international face of her beleaguered people, one of the largest ethnic groups in the world without a country to call its own.}}</ref> Her under en konsert i [[Köln]], i juni 2014. {{byline|Raimond Spekking}}]]
De fleste kurdere snakker [[kurdisk]], et vestiransk [[indoeuropeisk]] språk beslektet med [[persisk]]. Språket har flere [[dialekt]]er, hvorav ''kurmancî'' (nordkurdisk) og ''sorani'' (sentralkurdisk) regnes som de to viktigste. I Irak og Iran skrives det med [[arabisk]]e tegn, i Tyrkia og Syria er det vanlig å bruke latinske bokstaver.<ref>https://snl.no/kurdere</ref><ref name="Kilic" /> I Sovjetunionen ble kurdisk skrevet med [[kyrillisk]]e bokstaver.<ref name="Damms" />

De to hoveddialektene har flere underdialekter. Hoveddialektene er såpass forskjellige at det kan være vanskelig for personer fra ulike deler av Kurdistan å forstå hverandre. «Badini» er en av de dialektene som ofte blir brukt i den nordvestlige delen av irakisk Kurdistan.

Kurdisk språk blir i varierende grad diskriminert i Syria, Iran og Tyrkia. I Tyrkia har det ikke vært undervisning på morsmålet for kurdiske barn, og kurdisk i skolen har vært forbudt også for kurdiske lærere. I Irak har kurdisk vært undervist i skolen, det har kommet ut flere kurdiskspråklige aviser, og radio og TV i irakisk Kurdistan har brukt kurdisk (opplysninger for 1979). I Armenias hovedstad [[Jerevan]] har det vært kurdisk fakultet ved universitetet. På landsbygda har det vært vanlig at befolkningen bare behersker kurdisk.<ref name="Kilic" /> Situasjonen i Tyrkia er kraftig forbedret i senere år.{{når}} Irak har godkjent kurdisk som et av landets offisielle språk, ved siden av [[arabisk]]. Tyrkia opphevet det lovfestede forbudet mot publisering på kurdisk i 1991, og har etter det gjennomført en rekke reformer, særlig under Velferds- og rettferdighetspartiet [[Rettferdighets- og utviklingspartiet|AKP]]. Tyrkia har blant annet opprettet en nasjonal kanal, TRT-6, som sender på kurdisk hele døgnet, og det er blitt tillatt å undervise i (men ikke på) kurdisk. Fra og med skoleåret 2012 kan kurdisk velges som valgfag i grunnskolen i Tyrkia. 21&nbsp;000 elever hadde benyttet seg av tilbudet ved skolestart i 2012.<ref>http://www.todayszaman.com/news-293385-132-students-apply-for-kurdish-elective-course-in-diyarbakir.html</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.utrop.no/nyheter/verden/23514/|tittel=Tyrkia: Frykter islamisering av skoleverket|besøksdato=2023-04-17|dato=2012-09-21|språk=en-US|verk=Utrop}}</ref>Kurdisk har fått større plass ved tyrkiske universitet. Blant annet ble Fakultetet for Kurdiske Språk opprettet i Universitetet i [[Batman (by)|Batman]] i Tyrkia, og siden 2011 har Universitetet i [[Mardin]] tilbudt mastergrad i kurdisk. Universitetet i [[Dicle]] har også begynt å tilby kurdisk som valgfag for sine legestudenter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.worldbulletin.net/|tittel=Turkey and World News|besøksdato=2023-04-17|språk=tr|verk=worldbulletin.net}}</ref> Kurdiske publikasjoner tillates i en viss grad i Iran, forutsatt at de går gjennom landets strenge [[sensur]]. I Syria er kurdisk helt forbudt.{{tr}}

Før islam var [[zoroastrisme]] utbredt blant kurderne. [[Jesidismen]] kan være relatert til zoroastrismen. Mange [[assyrere]] snakker kurdisk til daglig og har til dels tatt til seg kurdisk kultur.<ref name="Kilic" />