Redigerer Kulturminnevern i Norge (avsnitt)

==Vedtaksfredning==
Kulturminner som ikke er automatisk fredet kan fredes av [[Riksantikvaren]] gjennom vedtak etter [[kulturminneloven]] og [[Svalbardmiljøloven]]. Vedtaksfredning kan omfatte [[fartøyvern|båter]], [[kulturmiljø]]er, bygninger og anlegg yngre enn [[1649]] av nasjonal interesse. Hva som er av nasjonal verdi skal vurderes av kulturminneforvaltingen på bakgrunn av en skjønnsutøvelse forankret i kulturhistorisk kunnskap. Vedtaksfredete kulturminners nasjonale interesse blir vurdert gjennom en fredningsprosess.

===Kulturmiljøfredning===
[[Kulturmiljø]]er er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Med hjemmel i kulturminneloven § 20 kan man frede et kulturmiljø utfra områdets totale [[verneverdier|kulturhistoriske verdi]], uten at de enkelte elementene i miljøet er fredningsverdige i seg selv. Dette gjelder både kulturmiljøer i byer og tettsteder, i jordbrukslandskapet eller i skog og utmark. Vedtak om kulturmiljøfredning fattes av [[Kongen i statsråd]].

===Midlertidig fredning===
Midlertidig fredning av enkeltobjekter og områder rundt disse kan vedtas om et kulturminne er truet eller om man vil evaluere kulturminnet med tanke på permanent fredning. Et vedtak om midlertidig fredning kan oppheves dersom kulturminne ikke lenger er truet og kulturminnemyndigheten ikke vil følge opp saken med permanent fredning. Om kulturminnemyndigheten tar sikte på permanent fredning vil vedtaket om midlertidig fredning bli stående til nytt vedtak om permanent fredning er fattet. Midlertidige fredete kulturminner blir forvaltet etter kulturminneloven likt vedtaksfredete kulturminner, det vil si at alle endringstiltak skal godkjennes av kulturminnemyndigheten.

===Fredning av båter===
Ved en lovendring av [[Kulturminneloven]] [[3. mars]] [[2000]] § 14, ble det også åpnet for [[fartøyvern|fredning av båter]] og andre sjøgående fartøyer. Vilkåret for fredning er at båten er av særlig kulturhistorisk verdi.