Redigerer Kritisk rasjonalisme (avsnitt)

== Kritisk rasjonalisme i samfunnsvitenskapene ==
[[Samfunnsvitenskap|Samfunns-]] og [[historie]]vitenskapene kan ifølge Popper bruke samme metode som naturvitenskapene, i den forstand at alle antagelser bør formuleres som testbare hypoteser, som så bør utsettes for kritikk og falsifiseringsforsøk. Popper påpekte imidlertid én viktig forskjell: I&nbsp;samfunnsvitenskapene eksisterer det ikke noen allmenngyldige lover, slik som [[naturlov]]er i naturvitenskapene.<ref>Popper ([[#p57|1957]])</ref> Grunnen er at alle samfunnsendringer er frembragt bevisst eller ubevisst av mennesker; selv om samfunnsendringer kan være betinget av [[tradisjon]]er og «kanalisert» av [[institusjon]]er, er de ikke dermed underlagt uforanderlige lovmessigheter (siden også tradisjoner og institusjoner er menneskeskapt, og derfor kan endres, om enn muligens sakte). Det er derfor prinsipielt umulig å ''forutsi'' samfunnsutviklinger (i&nbsp;motsetning til f.eks. en [[planet]]bane), men det er mulig å ''forklare'' dem.

Samfunnsvitenskapelige og historiske hypoteser har dermed ikke karakter av [[universelt utsagn|''universelle'' utsagn]] («for ''alle'' A gjelder B»), men av singulære utsagn («for én konkret A gjelder B»). Siden også singulære utsagn er [[falsifiserbar]]e, oppfyller samfunnsfagene Poppers definisjon på vitenskap.