Redigerer
Kristtorn
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Dyrking og bruk == Kristtorn var kjent som en plante med magiske egenskaper og ble brukt av europeiske [[druide]]r. Planten har i dag sitt viktigste bruksområde som hage-, park- og dekorasjonsplante. Kristtorn er populær som julepynt, spesielt i dekorasjoner og kranser. Kristtorn ble før også brukt som [[juletre]] og som erstatning for palmeblader når en skulle pynte kirkene til [[påske]]. Kommersiell høsting har lange tradisjoner og foregår i dag i [[Sunnhordland]] og [[Ryfylke]], både til eksport og innenlands bruk. Brukes til [[Ibenholt]]erstatning (etter farging), intarsia, [[dreiing|dreiede]] gjenstander, skulpturer, håndtak.<ref name=Trehåndboken /> Den hvite, harde veden er etterspurt til [[treskjærer|treskjæring]] og er for eksempel ofte brukt i hvite [[sjakk]]brikker.<ref name="Grundt & Bakkebø, 2013"/> Den var tidligere viktig til spoler i [[skyttel|skytler]] for [[tekstilvev|maskinveving]] ettersom det er en tett hard ved som kan poleres svært glatt slik at tråden ikke hekter seg opp. På grunn av hardheten er beinved et annet vanlig navn på kristorn. Lenge var navnet beinved brukt i alle områder der treet vokser, mens navnet kristtorn ble brukt i alle øvrige områder i Norge. Men navnet beinved brukes også om andre treslag, særlig [[spolebusk]] ''Euonymus europaeus'' som også har lys og veldig hard, tett ved og tradisjonelt bruktes til spoler i skytler. Bærene er føde for trostefugler og blir lettere fordøyelig etter flere omganger med frost og opptining. Buskene gir vintertid med sine grønne piggete blader vern for småfugler mot rovfugl. Enkelte [[sommerfugler|sommerfugllarver]] lever spesielt på kristtorn. Bærene har lav [[gift]]ighet, men kan gi kvalme, oppkast og [[diaré]] hvis de spises. I andre deler av verden har planten delvis naturmedisinsk bruk som helsebringende te (bladene inneholder nokså mye koffein og andre stimulerende stoffer)<ref name=Peterken /> og brekkmiddel. Te lages mest av en nærstående art [[Ilex paraguariensis]] og er da oftest kjent som «[[mate]]». Anbefales av Astma og Allergiforbundet (naaf.no) som et alternativ til [[julestjerne]] ved pynting til jul på offentlige steder, men også i private hjem.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon