Redigerer Kristoffer av Bayern (avsnitt)

== Konge ==
I 1440/41 fikk Kristoffer [[Karl Knutsson]] til å gi opp sitt riksforstanderembete mot forlening av [[Viborg (Finland)|Viborg slott]], slik at han fungerte som en slags visekonge over [[Finland]]. Dermed var han forpliktet til å forsvare den svenske østgrensen, med regelmessig fornyelse av stillstandstraktater med den russiske handelsrepublikken [[Novgorod]]. Omsider kunne Kristoffer krones til svensk konge i [[Uppsala domkirke]], og slo i den anledning 76 adelsmenn til riddere, deriblant en del danske og bayerske.<ref>Dahlerup, Troels: «Ærkekongen» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 14. december 2022 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/%C3%86rkekongen]</ref> 

Han ble valgt til konge av [[det norske riksrådet]] i [[1442]] i [[Lödöse]] (rett over grensen for [[Konghelle]] i [[Båhuslen]]), og kronet til konge i [[Oslo]] samme år. Dette har blitt kalt et avvik fra hevdvunnen tradisjon der kroning skal skje i [[Nidarosdomen]]. Imidlertid var [[Bergen]] tradisjonelt kroningsbyen, med flest av de tretten kroningene av norske konger. I gammel tid var det ved hyllingen (''konungstekja'') at tronfølgeren ble innsatt som konge, og en konges regjeringstid startet med hyllingsdatoen. Kroningen av svenske Karl Knutsson til norsk konge i [[Nidarosdomen]] november 1449 var et vendepunkt, der kongekroning overtok for kongehylling. Men først i tronfølgeordningen i [[Halmstad]]recessen av 1483 fikk man i lovs form at kongen først ved kroningen inntrer i sitt [[embete]].<ref>[https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-2944-2020-01-08] [[Øystein Ekroll]]: ''Nidaros erkebispesete i seinmiddelalderen – et kultursentrum?</ref>

Trass i de vanskelige forholdene maktet Kristoffer å være konge over alle de tre rikene, men hans regjeringstid var preget av vansker knyttet til hans kongevalg. Han måtte for å oppnå støtte, avgi flere løfter som det viste sig vanskelig å innfri:
# Foreningen mellom rikene ble innskrenket til en ren personalunion og ikke mer, og [[hertugdømme]]t i [[Sønderjylland]] ble gitt som arvelig len til [[Adolf VIII av Holstein|Adolf av Schauenburg]];
# Hansebyene hadde fått løfte på sine store særrettigheter;
# i landets indre politikk var stormennenes og riksrådets innflytelse blitt den avgjørende.

[[Nyttårsdag]] 1443 ble Christoffer kronet og salvet til «erkekonge av Danmark», en tittel som var oppfunnet for anledningen - trolig for å uttrykke likestilling mellom erkebiskop Laxmand og kongen - og aldri er blitt brukt av noen annen dansk monark. Straks etter påbegynte de to et nært samarbeid om en rekke felles [[forordning]]er. I [[Jylland]] og på [[Fyn]] var det aldri blitt orden på inndrivingen av bispetiende. Befolkningen nøyde seg med en mindre avgift, attpåtil kalt «biskopsgave». Men nå fikk de nylig nedkjempede bøndene ordre om å greie ut den korrekte, kanoniske bispetienden. En annen felles forordning la klostergodset under biskopene, begrunnet med en påstand om at munkene skulle ha forfalt moralsk. Her ignorerte kong Christoffer og Laxmand fullstendig de pavelige privilegiene som sikret klostrenes uavhengighet av bispene.<ref>[[Martin Schwarz Lausten]]: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 78), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7</ref>

Ved sin tiltredelse hadde Kristoffer lovet svenskene å skaffe dem [[Gotland]], hvor den fordrevne kong Erik av Pommern satt på sin faste borg[[Visborg Slott (Gotland)|Visborg]]. Kristoffer forsøkte ved forhandlinger å få ham bort derfra, men klarte det ikke, og da det ble klaget over Eriks [[sjørøveri|piratvirksomhet]], skal han ha avfeid det med å si at «''morbror skal også leve''».

I Sverige mintes han som «Barkekongen» eller «kong Bark», fordi folk i hans regjeringstid måtte blande så mye [[bark]] i brødmelet.<ref>[[Olav Randen]]: ''Svolt i Norden'' (s. 181), forlaget Boksmia, Ål, ISBN 978-82-91871-39-4</ref>

Etter å ha arvet sin fars eiendommer i [[Oberpfalz]] og latt en farbror styre med disse,<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/christoffer-3-af-bayern-1416-48 «Christoffer av Bayern», ''Danmarkshistorien]</ref> bedret Kristoffer sin økonomi såpass at han i 1445 fikk gifte seg med den 15 år gamle [[Dorothea av Brandenburg]], datter av [[markgreve]]n Johan av [[Brandenburg]]. Som enke giftet hun seg med sin manns etterfølger, [[Christian I]].<ref>Dahlerup, Troels: «Ærkekongen» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 14. desember 2022 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/%C3%86rkekongen]</ref>

Til hans regjering knytter seg imidlertid også vedtaket om en omarbeidelse av [[Magnus Lagabøte]]s alminnelige landslov.

I Danmark klaget man over at Kristoffer hadde hatt med seg en rekke rådgivere fra [[Oberpfalz]]. Dette mislikte det danske riksrådet, og innflytternes påvirkning avtok etter hvert. De fleste forlot da Danmark.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/christoffer-3-af-bayern-1416-48/ De tyske rådgiverne hans]</ref>

I 1443 fikk København en ny byrett som forbød handel med fremmede og bruk av utenlandsk [[valuta]]. Dessuten ble [[Øresundstollen]] gjeninnført. [[Hansastad|Hansebyene]] var naturligvis ikke begeistret, og de truet med at inngå forbund med Erik som stadig satt på Gotland. På et møte i 1445 ble Kristoffer tvunget til å stadfeste Hansens [[privilegium|privilegier]] i Norge og Sverige.

En viss interesse synes han å ha hatt for å svekke hansaens handelsvelde: han begunstiget deres konkurrenter (nederlenderne og englenderne), og når han møttes med Nordtysklands fyrster, fryktet man i de frie byer at det ble lagt onde råd opp mot dem. Det het seg også at man etter kongens død fant en stor skatt samlet, som han ville ha brukt til et overfall på [[Lübeck]].
 
===Død===
Kristoffer døde av [[feber]] på [[Kernen|Helsingborg slott]] den [[5. januar]] [[1448]]. Han ble begravet i [[Roskilde domkirke]]. Det danske riksrådet tilbød tronen til hertug [[Adolf VIII av Holstein|Adolf av Schauenburg]], men han pekte i stedet ut sin søsters sønn, [[Christian I av Danmark og Norge|grev Christian]] av [[Huset Oldenburg|Oldenburg]] som dermed ble konge med navnet Christian I.

Kristoffers 19 år gamle enke, Dorothea, var barnløs og giftet seg i oktober [[1449]] med den nye kongen, Christian I, til alles fordel, siden hun ellers skulle forsørges som enkedronning resten av sitt liv.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/dorothea-af-brandenburg-ca-1430-1495 «Dorothea av Brandenburg», ''Danmarkshistorie]</ref>