Redigerer Kristian Schjelderup (avsnitt)

=== Fengsling under krigen ===
En solvarm augustdag i [[1942]] ringte telefonen hjemme hos Schjelderup, og noen spurte etter husholdersken. Til henne hvisket stemmen: «Dere må nok forberede dere på besøk i dag.» Schjelderup fjernet krompromitterende papirer i en fart, og gjorde ferdig en [[ryggsekk]] med noen klær og toalettsaker, med [[Nye testamente|NT]] og en [[salmebok]] i bunnen. Noen timer senere hentet en politibil ham til fengselet i Kristiansand. I den tidligere [[fyllearrest]]en satt han sammen med fire unggutter, nettopp tilbake fra [[tortur]] i «[[Arkivet]]». De viste ham sårene de hadde fått på ryggen. Alt neste dag ble Schjelderup sendt til fengselet i [[Åkebergveien]], og noen dager senere havnet han i [[Møllergata]] 19, og måtte stå i timevis med ansiktet mot murveggen til det kom endelig beskjed om at han skulle i [[fangenskap]] på [[Grini fangeleir|Grini]]. Siden han aldri var i [[forhør]], måtte han spørre på vaktkontoret om fengslingsgrunnlaget. Svaret var: «Illegal [[kommunistisk]] virksomhet.»<ref>Kristian Schjelderup: ''Under åpen himmel'' (s. 121-22)</ref> 

Schjelderup kalte sine 16 måneder på Grini for «en rik tid, ja på mange måter…den lykkeligste i mitt liv». Fellesskap og vennskap gjorde oppholdet egenartet. Oppunder åtti fanger klarte å samles til møte i «kirken» i vaskeribrakken, der Schjelderup forrettet. Noen ganger var det søndagsmøte i de fleste fangebrakkene. Dette tok en brå slutt da en [[spion]] blant fangene avslørte saken for tyskerne. Schjelderup ble som straff plassert i «dødsgjengen» med hardt [[straffarbeid]] i et steinhuggeri under streng bevoktning, til den tyske legen fikk ham omplassert til en kjeller der han og en [[jødisk]] fange skulle sortere et parti halvråtne poteter. Da også dette tok slutt, truet angiveren ham, og «jeg tror aldri jeg har sett slik iskald [[ondskap]] lyse ut av et menneskes øyne».<ref>Kristian Schjelderup: ''Under åpen himmel'' (s. 122-23)</ref> 

På Grini fikk han sitt første kall. [[Nattverd]] ble holdt med franskbrødterninger og Sanasol tilsatt litt rød farge, «de lykkeligste stunder i mitt liv». Medfangen [[Ludvig Hope]] laget spaserstokker på Grini. Den ene ga han Schjelderup som «[[bispestav]]» med ordene: «Første gang en [[lekmann]] gjør en teolog til biskop!» Ludvig Hope tok også et løfte av Schjelderup: «Lov meg at når du får på deg de tre kjolene og gullkorset, aldri å bli større i hjertet enn da du gikk i [[tresko]] i kullkjelleren.» Det var henvisning til den gangen fangene skulle sendes til Tyskland, noe som ikke ble av. Schjelderup avla løfte til Hope slik han ba om.<ref>Kristian Schjelderup: ''Under åpen himmel'' (s. 124)</ref> 

Han ble ordinert til prest i [[Kristiansand domkirke]] i [[1945]]. [[15. mars]] [[1947]] ble han biskop i [[Hamar bispedømme]].