Redigerer Kristi tornekrone (avsnitt)

==Historisitet og ikonografi==
Selv om Jesu kortfestelse gjennomgående trekkes i tvil av moderne forskere som også fremhever at en rekke autentisitetskriterier støtter konklusjonen (som at det i utgangspunktet turde være et problem med tro knyttet til en skikkelse som ligner en storforbryters død og følgelig ikke noe det var nærliggende å finne på, at det foreligger flere vitnesbyrd, og at det er god sammenheng mellom dem) <ref>Jacques Giri: ''Les nouvelles hypothèses sur les origines du christianisme'', [[éditions Karthala]], 2011. s 182</ref><ref>John Paul Meier: « How do we decide what comes from Jesus », in ''The Historical Jesus in Recent Research'', James D. G. Dunn et Scot McKnight, 2006, p. 126–136</ref>, råder det en større varsomhet vedrørende detaljer i de bibelske beretninger som kan ha tatt farge av en ønske om å tydeliggjøre teologiske understrenger og konsekvenser<ref>Gérard Rochais, Chrystian Boyer: ''Le Jésus de l'histoire à travers le monde'', Fides, 2009, s 112</ref>. Slik kunne det være tillatt å spekulere over om det for evangelistene passet inn å medta en scene der Jesus utsettes for ekstra spott og fornedrelse<ref>Paul D. Duke: ''Irony in the Fourth Gospel'', John Knox Press, 1985, 132</ref>, altså der soldatene hånselsfullt later som om de hyller Kristus som konge utstyrt med pseudo-kongelige attributter - en kappe som ikke er ekte skarlagensrød men fargelagt med ordinære plantesafter, og en krone tvunnet fra taggete buskas de fant der omkring.<ref>Étienne Trocmé: ''L'évangile selon saint Marc'', Labor et Fides, 2000, 364.</ref> Her kan det være tilsiktede assosiasjonspunkter til [[Jeremias bok|profeten Jeremia]] kap. 10. Men at selve tornekronen er et autentisk element, er det bred konsesus om.<ref>[[Raymond Edward Brown]]: ''The death of the Messiah: from Gethsemane to the grave : a commentary on the Passion narratives in the four Gospels'', Doubleday, 1994, s. 865-867</ref>.

De tre evangelister nevner ikke noe om at tornekonen fortsatt var på Jesu krone under korsfestelsen. Dette er derimot en gammel ikonografisk tradisjon, men ikke den aller eldste. Fra middelalderen er det kjent en presentasjon at det var Jomfru Maria som, etter at Jesu døde legeme var tatt ned fra kiorset, tok den av hans hode, skadet fingrene og således at hennes blod blandet seg med Jesu blod. Den aller eldste ikonografi viser en barholdet Jesus på korset; på tusentallet fremstilles han på korset med en skikkelig krone eller etterhvert med et lite diadem eller et nett med en edelsten over pannen («[[Christus triumphans]]»-motivet). Det er bare siden 1200-tallet, og først hånd i hånd med andaktene knyttet til «[[Christus patiens]]» (''den lidende Kristus'') at Jesus på korsfestelsesavbildningene dortsatt bærer tornekronen<ref>Jacques de Landsberg: ''L'art en croix : le thème de la crucifixion dans l'histoire de l'art'', Renaissance Du Livre, 2001, s 30</ref>.