Redigerer Krigen i Ukraina (avsnitt)

==Janukovitsjs fall==
Etter noen måneder med gateslag der mange ble drept,<ref>{{Kilde www|url=http://www.moz.gov.ua/ua/portal/pre_20140227_g.html|tittel=Станом на 18.00 год. 27 лютого 2014 року з 10 години 20 хвилин 18 лютого з місця загострення сутичок у центрі міста Києва до бригад екстреної медичної допомоги та закладів охорони здоров’я міста Києва за медичною допомогою звернулося 855 постраждалих, 570 з них госпіталізовано. (Arkivert kopi)|besøksdato=2020-01-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140304140953/http://www.moz.gov.ua/ua/portal/pre_20140227_g.html|arkiv-dato=2014-03-04|dato=2014-02-27|url-status=død}}</ref> ble Janukovitsj formelt, men ulovlig avsatt av [[Verkhovna Rada|Verkhova Rada]] – det ukrainske parlamentet – den 22. februar [[2014]], og måtte rømme hovedstaden. Dette førte til at motstandere av Euromajdan fikk økt oppslutning, og det ble borgerkrigligslignende tilstander i Ukraina, med beskyldninger om [[statskupp]]. De folkevalgte fikk [[alminnelig flertall]] for å avsette presidenten, men ikke hatt ¾ flertall slik grunnloven krevde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fn.no/Konflikter/ukraina|tittel=Ukraina|besøksdato=2022-03-06|språk=no-NO|verk=www.fn.no|forlag=FN-sambandet i Norge}}</ref> Parlamentet hadde heller ikke fulgt de prosedyrer som krevdes for avsetting av presidenten, og støtten til motbevegelsen økte – hovedsakelig i de russisktalende områdene i landet, som den autonome republikken [[Krim-halvøya|Krim]], områdene øst for elven [[Dnepr]] og i sør, rundt [[Odessa]].

Etter den politiske krisen fulgte væpnet opprør på Krim som fikk militær støtte fra Russland og en omstridt [[Folkeavstemningen på Krim 2014|folkeavstemning]] som resulterte i en tilslutning til Russland. Prosessen endte med full russisk [[annektering]] av halvøya den 18. mars 2014. Lignende opprør fant også sted i [[Luhansk oblast]] og i [[Donetsk oblast]], og dette ble senere kjent som [[Krigen i Donbass]].