Redigerer Krigen i Afghanistan (2001–2021) (avsnitt)

==Bakgrunn for krigen==
Fra mai 1996 hadde Osama bin Laden og medlemmer av Al-Qaida-nettverket søkt tilflukt i fjellområdene i Afghanistan, hvor de hadde drevet treningsleirer som blant annet instruerte i [[terrorisme]].<ref>[http://www.infoplease.com/spot/osamabinladen.html Osama bin Laden – Wealthy Saudi exile is a terrorist mastermind] – infoplease.com</ref>

I februar 1998 erklærte [[Osama bin Laden]] og [[Ayman al-Zawahiri]] en ''[[fatwa]]'', som var en oppfordring til alle muslimer om å drepe amerikanske borgere – sivile og militære – og deres allierte i hele verden. Følgende ble de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania ble bombet den 7. august 1998 av Al-Qaida, som krevde 223 menneskeliv.

Etter at de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania ble bombet den 7. august 1998, innledet president Bill Clinton Operasjon Infinite Reach, med formål å bombe mål assosiert med Al-Qaida i Sudan og Afghanistan. Amerikanske [[kryssermissil]]er ble avfyrt mot disse leirene, med en begrenset effekt.<ref>[http://www.infoplease.com/spot/newsfacts-sudanstrikes.html Primer on the Embassy Bombings and the U.S. Strikes on Sudan and Afghanistan] – infoplease.com</ref>

[[FNs sikkerhetsråd]] hadde utstedt Resolusjon 1267 og 1333 i [[1999]] og [[2000]], som var rettet mot Taliban, som ga Al-Qaida finansiell og materiell støtte, for at få styret til å utlevere bin Laden til rettsforfølgelse for ambassadebombingene, og få dem til å lukke treningsleirene.<ref>[http://www.un.org/sc/committees/1267/index.shtml the Al-Qaida and Taliban Sanctions Committee – 1267] – FNs sikkerhedsråd</ref>
{{Krigen i Afghanistan (2001–)}}
===Amerikanske invasjonsplaner av Afghanistan før 11. september 2001===
En ''[[National Security Presidential Directive]]'' eksisterte 9. september 2001, hevdes det.<ref>[[NBC News]] rapporterte, fra en anonym kilde, i mai 2002 at en formell National Security Presidential Directive utfylt to dager før 11. september 2001 hadde i hovedsak skissert den samme krigsplanen som Det hvite hus, CIA og Pentagon satte i aksjon etter terrorangrepet 11. september 2001.</ref> Planen omhandlet en krig mot al-Qaida, inkludert diplomatiske initiativer, militære operasjoner i Afghanistan, og planer om å overtale Taliban-regimet til å utlevere al-Qaida-leder Osama bin Laden til USA.<ref>[http://www.msnbc.msn.com/id/4587368/ U.S. sought attack on al-Qaida, White House given plan days before Sept. 11]</ref>

[[George W. Bushs regjering|USAs regjering]] bestemte seg, 10. september 2001, for en plan for å styrte Taliban-regimet med makt, dersom Osama bin Laden ble nektet utlevert.<ref>Ifølge en rapport utarbeidet i 2004 av den tverrpolitiske [[Den offisielle 9/11-rapporten|kommisjonen for undersøkelsen av 9/11]].{{Tr}}</ref>

I det møtet mellom Bush-regjeringens øverste nasjonale sikkerhetstjenestemenn ble det avtalt at Taliban vil bli presentert med et siste ultimatum om å overlate bin Laden. Hvis de nektet, ville de støtte anti-Taliban-grupperinger gjennom skjult militær bistand. Og hvis begge disse alternativene mislyktes ble «tjenestemennene enige om at USA ville styrte Taliban-regimet gjennom mer direkte handling.»<ref>The Guardian: [http://www.guardian.co.uk/world/2004/mar/24/september11.usa2 Bush team 'agreed plan to attack the Taliban the day before September 11']. Besøkt 23. februar 2009 '''(engelsk)'''</ref>

Men i en artikkel publisert i mars 2001 av [[Jane's]] antydet et mediaorgan tilhørende militær- og etterretningstjenester at USA allerede hadde planlagt og nettopp gjort slike tiltak mot Taliban seks måneder før 11. september 2001. Ifølge Jane's ga Washington [[Nordalliansen]] informasjon og logistisk støtte som en del av skjult felles aksjon med India, Iran og Russland mot Afghanistans Taliban-regime, med bruk av baser i [[Tadsjikistan]] og [[Usbekistan]].<ref>Jane's: [http://www.janes.com/security/international_security/news/jir/jir010315_1_n.shtml India joins anti-Taliban coalition] {{Wayback|url=http://www.janes.com/security/international_security/news/jir/jir010315_1_n.shtml |date=20080226012915 }}</ref>

[[BBC News]] rapporterte den 18. september 2001, nøyaktig en uke etter at den terrorangrepet 11. september, om at Niaz Naik, Pakistans tidligere utenriksminister, hadde fått beskjed av ledende amerikanske embetsmenn i midten av juli 2001 at en militær aksjon mot Afghanistan ville senest bli igangsatt i slutten av oktober. Meldingen ble formidlet under et møte om Afghanistan mellom ledende amerikanske, russiske, iranske og pakistanske diplomater. (Ett foregående møte, fant sted i mars 2001.) På juli-møtet ble Naik fortalt at USA kom til å starte sin militære operasjonen fra baser i Tadsjikistan – hvor amerikanske rådgivere allerede var på plass – og at den bredere målsettingen var å velte Taliban-regimet og innsette en annen regjering.<ref>BBC News: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/1550366.stm US 'planned attack on Taleban']. Publisert 18. september 2001. Besøkt 23. februar 2009 '''(engelsk)'''</ref><ref>Salon.com: [http://dir.salon.com/story/news/feature/2002/06/05/memo/ Al-Qaida monitored U.S. negotiations with Taliban over oil pipeline]. Publisert 5. juni 2002. Besøkt 23. februar 2009 '''(engelsk)'''</ref>

En embetsmann fra det amerikanske forsvarsdepartementet, Dr. [[Jeffrey Starr]], besøkte Tadsjikistan i januar 2001 og den amerikanske generalen [[Tommy Franks]] besøkte landet i mai 2001 for å formidle en melding fra Bush-regjeringen at USA vurderte Tadsjikistan som et «strategisk viktige land». [[US Army Rangers]] opptrente spesialstyrker i [[Kirgisistan]], og det var ubekreftede rapporter om at tadsjikiske og usbekisk spesialstyrker var under opplæring i [[Alaska]] og [[Montana]]. USA hadde, på slutten av sommeren, en plan om å angripe Afghanistan fra nord, med amerikanske militære rådgivere allerede på plass i Tadsjikistan og Usbekistan, hevdes det.<ref>[http://www.guardian.co.uk/Archive/Article/0,4273,4264545,00.html Attack and counter-attack]. Publisert 26. september 2001. Besøkt 23. februar 2009. '''(engelsk)'''</ref>

===Følgene av terrorangrepet 11. september 2001===
{{Utdypende artikkel|Terrorangrepet 11. september 2001}}

Etter [[terrorangrepet 11. september 2001]] fant etterforskere bevis som kunne tyde på at bin Laden var delaktig i planlegging av angrepet.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/2816381.stm Investigating al-Qaeda: Overview] – BBC News, 4. mars 2003</ref> Bin Laden nektet først offentlig å være involvert i angrepet (men hyllet de ansvarlige for angrepet),<ref>[http://archives.cnn.com/2001/US/09/16/inv.binladen.denial/ Bin Laden says he wasn't behind attacks]   {{Wayback|url=http://archives.cnn.com/2001/US/09/16/inv.binladen.denial/ |date=20060705161654 }} – CNN.com, 17. september 2001</ref> men kort før det amerikanske presidentvalget i [[2004]], bekreftet han på et båndopptak at han og Al-Qaida var ansvarlig for angrepet.<ref>[http://www.cbc.ca/world/story/2004/10/29/binladen_message041029.html Bin Laden claims responsibility for 9/11] – CBC News, 29. oktober 2004</ref>

I en tale til den amerikanske kongressen den [[20. september]] [[2001]] ga president [[George W. Bush]] Taliban et ultimatum:<ref>[http://archives.cnn.com/2001/US/09/20/gen.bush.transcript/ Transcript of President Bush's address]   {{Wayback|url=http://archives.cnn.com/2001/US/09/20/gen.bush.transcript/ |date=20100819021954 }} – CNN.com, 21. september 2001</ref>

* Utlever Al-Qaida-lederne i Afghanistan til USA
* Løslat alle fengslede utlendinger, heriblant amerikanske borgere<ref>[http://www.guardian.co.uk/waronterror/story/0,1361,595750,00.html Freed aid workers describe Taliban jail rescue] – The Guardian, 16. november 2001</ref>
* Beskytt utenlandske [[journalist]]er, [[diplomat]]er og [[nødhjelp]]sarbeidere i Afghanistan
* Lukk terroristenes treningsleirer, og «utlever alle terrorister, og enhver person og deres støttestruktur til de rette myndigheter.»
* Gi [[USA]] full adgang til treningsleirene, for å verifisere at de er lukket

«De vil utlevere terroristene eller de vil dele deres skjebne» sa Bush. Ingen detaljer ble festet til trusselen, men det fulgte en erklæring som antydet planer om militær handling: «Vår krig mot terror begynner med al-Qaida, men den stopper ikke der.»

Taliban nektet å tale direkte med Bush og uttalte at det ville «være en fornærmelse mot [[Islam]] å forhandle med en ikke-[[muslim]]sk politisk leder». Men Taliban ga gjennom deres ambassade i [[Pakistan]] uttrykk for at de avslo ultimatumet, da de mente at de ikke var i besittelse av beviser som knyttet bin Laden til terrorangrepet. De understreket også at bin Laden var en gjest i deres land. [[Pashtun]]tradisjoner og Talibans egne regler for oppførsel krevde at gjester i deres land skal få gjestfrihet og asyl.<ref>{{Kilde www|url =http://www.commondreams.org/views01/1016-09.htm|tittel =Why Bombing and Warnings Are Not Working|besøksdato =2009-02-23|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =Commondreams.org|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20070610230357/http://www.commondreams.org/views01/1016-09.htm|arkivdato =2007-06-10|sitat =|url-status=død}}</ref>

Den [[22. september]] trakk de [[De forente arabiske emirater]] og senere [[Saudi-Arabia]] tilbake sin anerkjennelse av Taliban som den lovlige regjeringen i Afghanistan. Dermed var nabolandet Pakistan det eneste landet med diplomatiske relasjoner til styret. Det menes at Taliban den [[4. oktober]] 2001 i all hemmelig foreslo å utlevere bin Laden til Pakistan, så han kunne dømmes ved en internasjonal domstol som dømte etter [[Sharia|Sharia-loven]].<ref>[http://www.j-n-v.org/AW_briefings/ARROW_briefing005.htm The Smoking Gun – The Taliban Agreed To Extradite Osama Bin Laden To Another Country] {{Wayback|url=http://www.j-n-v.org/AW_briefings/ARROW_briefing005.htm |date=20110225052439 }} – j-n-v.org, 8. oktober 2001</ref> Pakistan avslo tilbudet, og bombeangrepene mot mål i Afghanistan utført av amerikanske og britiske styrker startet senere samme dag.

Den [[7. oktober]] 2001, før de militære operasjonene startet, tilbød Taliban åpent å rettsforfølge bin Laden i en islamsk domstol i Afghanistan.<ref>[[CNN]]: [http://archives.cnn.com/2001/US/10/07/ret.us.taliban/ U.S. rejects Taliban offer to try bin Laden]   {{Wayback|url=http://archives.cnn.com/2001/US/10/07/ret.us.taliban/ |date=20110415073508 }}. Publisert 7. oktober 2001. Besøkt 23. februar 2009. '''(engelsk)'''</ref> Dette tilbudet ble øyeblikkelig avslått av USA, som mente at tilbudet var utilstrekkelig. Ikke før den [[14. oktober]] 2001, syv dager etter krigen startet, tilbød Taliban åpent å utlevere bin Laden til rettsforfølgelse i et tredje land, men kun hvis de fikk beviser for hans involvering i terrorangrepet den 11. september.<ref>[http://www.guardian.co.uk/waronterror/story/0,1361,573975,00.html Bush rejects Taliban offer to hand Bin Laden over] – 14. oktober 2001</ref> Dette tilbudet ble også avvist av president Bush, som erklærte at «det er ikke nødvendig å diskutere uskyld eller skyld. Vi vet at han er skyldig».<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.guardian.co.uk/waronterror/story/0,1361,573975,00.html
 |tittel = Bush rejects Taliban offer to hand Bin Laden over
 |besøksdato = 2007-03-08
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 14. oktober 2001
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = Guardian Unlimited
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

[[FNs sikkerhetsråd]] (UNSC) har ikke godkjent det amerikansk-ledede militæroperasjonen i Afghanistan ([[Operasjon Enduring Freedom]]). Det er en debatt med hensyn til om en autorisasjon av sikkerhetsrådet var nødvendig, hovedsakelig sentrert rundt spørsmålet om invasjonen var en handling av kollektivt selvforsvar for under artikkel 51 i [[FN-pakten]], eller en [[angrepskrig]].<ref>{{Kilde www|url =http://www.ejil.org/forum_WTC/ny-stahn-01.html|tittel =Security Council Resolutions 1368 (2001) and 1373 (2001): What They Say and What They Do Not Say, European Journal of International Law|besøksdato =|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20080513152239/http://www.ejil.org/forum_WTC/ny-stahn-01.html|arkivdato =2008-05-13|sitat =|url-status=død}}</ref> Den amerikanske regjeringen erklærte offisielt aldri krig og merket Taliban-styrkene og deres støttespillere som terrorister snarere enn soldater, nektet dem beskyttelse ifølge [[Genève-konvensjonen]] og rettssikkerhet. Dette har blitt utfordret i [[USAs høyesterett]]<ref>{{Kilde www
 |url = http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/americas/7470405.stm
 |tittel = BBC NEWS &#124; World &#124; Americas &#124; Court rules on Guantanamo inmate
 |besøksdato = 2008-10-02
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 24. juni 2008
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = News.bbc.co.uk
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> og av militære jurister ansvarlig for påtalemyndigheten mot de berørte innsatte.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.huffingtonpost.com/andy-worthington/guantanamos-shambolic-tr_b_88719.html
 |tittel = Andy Worthington: Guantanamo's Shambolic Trials: Pentagon Boss Resigns, Ex-Chief Prosecutor Joins Defense
 |besøksdato = 2008-10-02
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Huffingtonpost.com
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>