Redigerer Krepsdyr (avsnitt)

===Fysiologi og formering===
De fleste krepsdyrene er akvatiske leddyr med [[gjeller]], et par overkjever, to par underkjever, to par [[antenne (biologi)|antenne]]r og to [[fasettøye|fasettøyne]]. Noen [[tusenbeinkreps]] bruker løvtynne ben som gjeller ved at de tar opp oksygen fra vannet. Mange små krepsdyr bruker hele kroppsoverflaten til gassutveksling med vannet omkring, inklusive oksygenopptak (respirasjon). Hos noen landlevende krepsdyr skjer åndedrettet gjennom et rør som minner om insektenes trakeer.

I larvestadiet har krepsdyr et enkelt [[øyne|øye]] ''(nauplius)'', før det normale paret av sideøyne utvikles. Dette er også et definerende trekk for krepsdyr, som atskiller krepsdyr fra andre leddyr. Enkelte krepsdyrarter fortsetter å ha bare et enkelt panneøye også i det voksne stadiet. 

Blodets kretsløp er ikke alltid lukket, mange krepsdyr mangler tradisjonelle blodkar, og mange mangler også et hjerte. Ekskresjonen skjer gjennom primitive rørkjertler, og disse sitter foran ved munnen eller kjeveparene. Hos rødkrabbe må man fjerne den såkalte «paven» eller «drittsekken» før krabben kan spises, den sitter i det stykket av munn- og kjevedeler som gir etter for et trykk ovenfra og inn i krabbekroppen.

Formeringen skjer oftest kjønnet, selv om noen arter kan legge egg som klekkes ubefruktet. Krepsdyrene er oftest særkjønnet - enten hunn eller hann. Rekene skifter kjønn gjennom livet, mens noen få grupper har tvekjønnede indivoder. Larvene er sterkt avvikende fra voksenindivid, ofte må larven gjennom sterkt utvikling fra «naupilus»-stadiet med bare et øye og tre benpar.