Redigerer
Kraton
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Geologisk utvikling== Kratoner begynte å dannes av arkaisk stein i eonet [[arkeikum]] for 4,5 – 2,5 milliarder år siden. Eksempler er det baltiske skjold i [[Skandinavia]] og Slave-, Abitibi- og Nain-skjoldene i [[Canada]] og på [[Grønland]]. På grunn av høyere nivå av [[radioaktivitet|radioaktive]] isotoper tidlig i jordens historie, var mantelens temperatur langt høyere – med mer [[vulkanisme]], [[varmeflekk]]er og sirkulasjon med nedsynking av den begrensede jordskorpen som fantes. Det fantes neppe store kontinenter. Det ble dannet havbunnsskorpe som var tykkere enn dagens, og det antas at kratonenes dypere røtter består av rester av denne urgamle, tyngre havbunnsskorpen som stabiliserer kratonene og gjør dem mindre utsatt for foranding eller nedbrytning som følge av [[platetektonikk|kollisjoner]]. Det eksisterer minst tre teorier for hvordan kratoner ble dannet: # Nedkjøling av smeltemasser som steg opp fra mantelen. # Opphoping av nedsunket havbunnsskorpe som bar et tynnere kratonlag. # Sammenstøt mellom små øyer og kratoner som dannet større kratoner. Muligens har alle tre prosesser vært i funksjon samtidig, eller på ulike steder. Eksempelvis hevdes det at det nordamerikanske kratonet ble dannet gjennom kollisjon av seks mindre plater for om lag 2 milliarder år siden, og eretter vokste i størrelse gjennom dannelse av ny kontinentskorpe nedenfra for om lag 1.8 milliarder år siden.<ref>The Dynamic Earth - United Plates of America, ''Smithsonian National Museum of Natural History''. Besøkt 3. april 2016.</ref> I tidlig og midlere arkeikum fantes det fortsatt ingen store kontinenter eller kratoner, siden de ikke rakk å nedkjøles og stabiliseres i denne perioden med intens geologisk aktivitet. Protokontinentene var [[felsisk]]e, det vil si rike på ''fel''tspat og ''si''lisium med typisk danning av [[granitt]] i perioden. Anslagsvis 10-40 % av dagens jordskorpe ble dannet i arkeikum, men bare 7 % av dagens kratoner utgjøres av arkeisk steinmasse i dag. De første kontinentene stammer fra arkeikum, men hoveddelen av kratonene og plattformene i dagens grunnfjellsprovinser stammer fra [[proterozoikum]] for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Gode eksempler er de mange kratonene i [[Afrika]] og [[Sør-Amerika]], som alle er mer enn 1,3 milliarder år gamle (meso-proterozoikum).
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon