Redigerer Kraftverk (avsnitt)

== Historie == 
[[Fil:Line shaft.jpg|thumb|Akslinger og reimer for overføring av energi til maskiner før [[elektromotor]]en ble introdusert]]

I tidligere tider har vannkraft, vindkraft, samt muskelkraft fra mennesker og dyr blitt brukt til å drive maskiner som [[pumpe]]r, [[sag]]er, [[mølle]]r, [[kvern]]er og mange andre innretninger. Utover på 1800-tallet ble [[dampmaskin]]en tatt i bruk for å drive maskiner i fabrikkene som vokste opp under den [[industrielle revolusjon]]. I fabrikkene ble energien fra dampmaskiner eller [[vannturbin]]er overført via akslinger og reimdrift til [[spinnemaskin]]er, [[vevstol]]er, [[verktøymaskin]]er og mange andre av datidens nye oppfinnelser. En åpenbar ulempe med overføring av energi på denne måten var den store begrensningen for hvor store avstander en virksomhet kunne anlegges fra energikilden. På slutten av 1800-tallet ble det oppfunnet dynamoer eller generatorer som kunne bruke elektrisitet for overføring av energi over lengre avstander. Elektrisiteten hadde også den store fordelen ved at energi nå kunne konverteres over til mange forskjellige former som lys, varme og kinetisk energi, samt en rekke elektrokjemiske prosesser som ble utviklet og som kunne fremstille nye stoffer og materialer. Elektrisitet ble allerede helt i begynnelsen fremstilt i en egen bygning for formålet som på norsk fikk navnet kraftverk eller kraftstasjon.

Den første offentlige kraftstasjonen i verden regnes for å være var ''Edison Electric Light Station'', bygget i London på [[Holborn Viaduct]], som startet driften i januar 1882. Dette var et initiativ fra [[Thomas Edison]] som ble organisert og ledet av hans partner, Edward Hibberd Johnson. En [[dampkjele]] produserte dam og drev en dampmaskin på 125 [[hestekrefter]] som igjen drev en generator på 27 tonn som ble kalt [[Jumbo (generator)|Jumbo]], etter den berømte elefanten. Dette kraftverket levert strøm til bygninger i området via kabler gjennom [[kulvert]]er, slik at en ikke behøvde å grave opp veiene. Abonnentene  inkluderte blant annet City Temple og [[Old Bailey]]. En annen viktig kunde var telegrafen i hovedpostkontoret, men dette kunne ikke nås via kulverter. Johnson laget da et arrangert med en opphengt forsyningskabel, via Holborn Tavern og [[Newgate]].<ref>{{citation|url= |journal=[[New Scientist]] |title=The electricity of Holborn |author=Jack Harris |date=14. januar 1982}}</ref>

I september 1882 ble [[Pearl Street Station]] satt i drift av Thomas Edison i New York for å gi elektrisk belysning til bygninger i nedre deler av [[Manhattan]] i [[New York]].<ref name=Josephson>{{Kilde bok | forfatter= Matthew Josephson | utgivelsesår= 1959 | artikkel= | tittel= Edison | utgivelsessted=New York | forlag= McGraw Hill| isbn= 0-07-033046-8 |url= }}</ref> Stasjonen var i drift inntil den ble ødelagt av brann i 1890.<ref>[http://www.coned.com/pearlstreet125/ 125 Years On: Pearl Street - Birthplace of the Electric Age] (Interactive Presentation), Consolidated Edison Company of New York. Last accessed: 3 May 2009.</ref> I kraftstasjonen ble det benyttet en [[dampmaskinen]] for å drive [[likestrøm]]s generatorer<ref name=Josephson/>. På grunn av at distribusjon av likestrøm gir uforholdsmessig stort [[Elektrisk spenning|spenningsfall]] var forsyningsområdet lite. Den såkalte [[strømkrigen]] ble til slutt vunnet til fordel for [[vekselstrøm]] for distribusjon og bruk av elektrisk kraft, selv om noen likestrømsystemer var i bruk til langt utover på 1900-tallet.<ref>Tom Blalock: '' Powering the New Yorker: A Hotel's Unique Direct Current System'', in ''IEEE Power and Energy Magazine'', Jan/Feb 2006</ref> Likestrømsystemer med en aksjonsradius på rundt én kilometer måtte nødvendigvis være av mindre skala. Andre ulemper er at de hadde mindre effektivt drivstofforbruk, og mer arbeidskrevende å drive og vedlikeholde enn de mye større sentrale vekselstrømsanleggene.

Norges aller første vannkraftverk ble satt i drift samme høst som kraftverket i Pearl Street, og ble bygget av [[Senjens Nikkelverk]] i Hamn på [[Senja]]. Anlegget var på 6,5&nbsp;kW og energien ble kun brukt til belysning.<ref name="Faktaenergi">[http://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/fakta-om-energi Ann Christin Bøeng og Magne Holstad: ''Fakta om energi - Utviklingen i energibruk i Norge''] Statistisk sentralbyrå, 21. mars 2013. ISBN 978-82-537-8596-7</ref>

Vekselstrømssystemer brukte et stort utvalg av [[frekvens]]er avhengig av typen av last: Belysning med bruk av høyere frekvenser, og [[Traksjon|elektrisk jernbane]] og store motorlaster der lavere frekvenser ble valgt. Økonomien i konseptet med en sentral kraftstasjon forbedret seg kraftig når enhetlig lys- og kraftsystemer som opererte på en felles frekvens, ble utviklet. Det samme kraftverket som matet til store industriformål i løpet av dagen, kunne mate jernbanesystemer i rushtiden og deretter forsyne private husholdninger som først og fremst trengte belysning på kvelden. På denne måten ble systemets  [[brukstid]] forbedre og samtidig ble kostnadene for energiproduksjon redusert. Mange unntak eksistert, noen kraftstasjoner ble dedikert til drift av maskiner eller lys med en bestemt frekvens. I Norge er [[Hakavik kraftverk]] et eksempel. Roterende [[frekvensomformere]] var spesielt vanlig for å mate elektriske jernbanesystemer fra kraftsystemer for alminnelig kraftforsyning. I Sverige, Tyskland, Sveits, Østerrike og Norge er dette standard også i dag.<ref>{{cite web|title=Norske tog bruker kraftverk fra 1920-årene |url= http://www.tu.no/bygg/2012/02/21/norske-tog-bruker-kraftverk-fra-1920-arene |author= Joachim Seehusen | publisher= Teknisk ukeblad |date= 21. februar 2012 | accessdate= 12. september 2014}}</ref>

I løpet av de første tiårene av 1900-tallet ble de sentrale dampdrevne kraftstasjonene stadig større ved hjelp av høyere damptrykk for å gi større effektivitet. Samtidig ble mange kraftstasjoner koblet sammen for å forbedre påliteligheten og kostnader, dette kalles samkjøring. Høy spenning og vekselstrømoverføringer gjør at vannkraft ble en attraktiv energikilde ved fjerne fossefall kan levere elektrisk kraft til byene.

Utviklingen av [[dampturbin]]er for bruk i kraftstasjonene på begynnelsen av 1900-tallet gjorde det mulig med en stor utvidelse av produksjonskapasitet.<ref name="Parsons, Steam Turbine" >{{cite web | title=The Steam Turbine | url=http://himedo.net/TheHopkinThomasProject/TimeLine/Wales/Steam/URochesterCollection/Parsons/part1.html | last=Parsons | first=Sir Charles A. | authorlink=Charles A. Parsons | access-date=2014-09-13 | archive-date=2016-03-04 | archive-url=https://web.archive.org/web/20160304222956/http://himedo.net/TheHopkinThomasProject/TimeLine/Wales/Steam/URochesterCollection/Parsons/part1.html | url-status=yes }}</ref> 
Generatorer ble ikke lenger begrenset av kraftoverføring med reimdrift eller den relativt langsomme hastighet av stempelmaskiner, og aggregatene kunne vokse til enorme størrelser. For eksempel [[Sebastian Ziani de Ferranti]] planlagt det som ville ha vært den største stempeldampmaskinen noensinne bygget til en foreslått ny kraftstasjon, men forkastet planene når en turbin ble tilgjengelig i ønsket størrelse. Å bygge kraftsystemer med sentraliserte kraftstasjoner krevde kombinasjon av ingeniørkunst og finansielle skarpsindighet. Pionerene som bygde store kraftstasjoner er [[George Westinghouse]] og [[Samuel Insull]] i USA, Ferranti og [[Charles Hesterman Merz]] i Storbritannia, og mange andre.