Redigerer Krøderen (avsnitt)

== Flora og fauna==
Krøderfjorden ble i 2018 undersøkt for fysisk-kjemiske forhold, [[planteplankton]], [[vannplanter]], [[krepsdyr|småkreps]] og [[fisk]].<ref name="NINA (2018)"/> Floraen av vannplanter er artsrik og ligner mye på flere av de andre store innsjøene på [[Østlandet]]. Vannplantene er påvirkes noe av tilførsel av [[næringssalter]]. Det er registrert en relativt rik fauna av småkreps i fjorden, med i alt 50 arter. I de åpne vannmassene dominerer [[hoppekreps]] og [[dafnier]].<ref name="NINA (2018)"/>

Krøderfjorden har tradisjonelt bydd på godt fiske. Både [[ørret]], [[røye]], [[sik]], [[abbor]], [[gjedde]], [[karrus]] og [[ørekyt]] finnes der, i tillegg til [[edelkreps]].<ref name="NINA (2018)"/> Gjedda ble satt ut i innsjøen på [[1990-tallet]], noe som har ført til merkbar nedgang i ørretbestanden.<ref name="NINA (2018)"/> I nordende av fjorden finnes det en stamme av [[storørret]], som gyter i [[Hallingdalselva]]. Krøderfjorden byr også på [[dypvannsrøye]], men den vokser sent der.<ref name="NINA (2018)"/> Siken har vært svært tallrik i senere år og forekommer både langs bunnen og ute i de åpne vannmassene, men den blir sjelden mer enn seks år gammel. Kvaliteten har dessuten være gjennomgående dårlig, da sikens muskulatur infiseres av [[grovhaket gjeddemark]] (''Triaenophorus crassus''), en [[bendelmark]] som infiserer både [[hoppekreps]] (1. mellomvert), sik (2. mellomvert) og gjedde (sluttvert) i sin livssyklus.<ref name="Forsgren ''mfl''. (2018)"/> Abbor er mest tallrik i strandsonen og har god vekst i fjorden. Røye fanges helst på mer enn 15 meters dyp.<ref name="NINA (2018)"/>