Redigerer Kostholdsendring (avsnitt)

== Motstand mot å legge om kostholdet ==
Det er vanskelig å forandre eget kosthold, også om det er anbefalt av en [[lege]] eller annet helsepersonell. Den mest typiske grunnen til at en person forandrer sitt kosthold er ikke helsemessig, men et ønske om å bedre sitt utseende. Dette kan føre til at enkelte kan miste helseperspektivet og få et ensidig fokus på å bli tynn. Et annet problem med å forandre kosthold er å opprettholde forandringen. Mange starter en forandring med iver og innsatsvilje, men faller av over tid. En grunn til dette er faktorene som ødelegger alle forsøk på å endre et usunt kosthold eller annen endring av vaner; nemlig manglende bevissthet om behovene for langvarig innsats og det å lære seg teknikker for å takle et [[tilbakefall]].

Selv de som stort sett klarer å regulere inntaket av mat, kan overspise i visse situasjoner. En person som føler seg [[stress]]et, distrahert eller blir ukonsentrert om maten av andre grunner kan komme til å overspise. Den kognitive belastningen i hverdagen kan være nok til å miste evnen til å kontrollere matinntaket og dette gjør det vanskelig å se konsekvensene av slik spising.<ref>Ward, A. & Mann, T. (2000). Don't mind if I do: Disinhibited eating under cognitive load. ''Journal of Personality and Social Psychology, 78,'' 753-763. [[Shelley Taylor|Taylor, S. E.]] (2008), ''Health Psychology'' , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s.95.</ref> Mye av maten vi spiser under stress har høyt innhold av [[fett]] og [[sukker]], som hjelper til å «skru av» [[stress]]hormoner (f.eks. [[kortisol]]) og dermed bidrar til inntak av såkalt usunn mat.<ref>Dallman, M.F. et al. (2003)Chronic stress and obesity: A new view of "comfort food". ''[[Proceedings of the National Academy of Sciences]], 100,'' 11696-11701. [[Shelley Taylor|Taylor, S. E.]] (2008), ''Health Psychology'' , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s. 95.</ref> Spesielt i ungdomsårene har stress en direkte effekt på spisemønstre. Mye stress blir relatert til å spise mer fettrik kost, mindre [[frukt]] og [[grønnsaker]] og mindre sannsynlighet for å spise frokost, med mer «småspising» mellom måltider.<ref>Cartwright, M., et al. (2003).Stress and dietary practices in adolescents. ''Health Psychology, 22,'' 362-369. [[Shelley Taylor|Taylor, S. E.]] (2008), ''Health Psychology'' , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s.95.</ref>