Redigerer Kosmografien fra Ravenna (avsnitt)

=== Den britiske seksjonen ===
Navngivingen av steder i [[Romersk Britannia|det romerske Britannia]] har tradisjonelt basert seg på [[Klaudios Ptolemaios]]’ ''[[Geographia]]'' (eller ''Geografike hyfegesis''), ''[[Itinerarium Antonini]]'' og ''[[Tabula Peutingeriana]]'', ettersom kosmografien ble sett på som full av korrupsjoner, med rekkefølgen av listene over stedsnavn som tilfeldig. Imidlertid er det flere oppføringer i kosmografien enn i de andre dokumentene, og derfor har den blitt studert mer nylig.<ref name="Fitzpatrick-Matthews_2"/> Oldtidsforskeren [[Roger Gale]], som skrev i 1709, var den første som forsøkte å bruke den som en kilde for romersk-britiske stedsnavn, men tidlige forsøk baserte seg på likheten mellom gamle og moderne navn, og denne metoden ble sett på å være mistenkelig på midten av 1800-tallet. [[Arkeologi]]ske undersøkelser avdekket steder som hadde bevis på okkupasjon i romertiden, og denne sammenhengen ble viktig. ''Itinerarium Antonini'' og  Richard av Cirencesters ''[[De Situ Britanniae]]'' («Beskrivelse av Britannia») ble i økende grad brukt til å bekrefte oppføringer, inntil Richards arbeid ble funnet å være en bløff fra 1700-tallet av forfalskeren Charles Bertram. Kosmografien forble relativt ugjennomtrengelig frem til midten av 1900-tallet.<ref name="Fitzpatrick-Matthews_2"/>

I 1949 publiserte arkeologene Ian Richmond og O.G.S. Crawford en artikkel de opprinnelig hadde sendt inn til ''[[Society of Antiquaries of London|Archaeologia]]'', som antydet at kildene til dokumentet hadde inkludert kart eller veibøker, og at mange stedsnavn beskrev geografiske trekk. Boken ble sett på som et betydelig fremskritt i studiet av både dokumentet og romersk-britiske stedsnavn.<ref>Burn, A R (Juni 1951): «Review of The British Section of the Ravenna Cosmography». ''The Classical Review''. '''1''' (2): 121. doi:[https://doi.org/10.1017%2FS0009840X00174852 10.1017/S0009840X00174852]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:162817548 162817548].</ref> Louis Dillemanns verk, som ble oversatt av professor Colin Smith og publisert i ''Archaeologia'' i 1979,<ref>[https://www.abebooks.co.uk/book-search/title/observations-on-chapter-v-31-britannia-in-the-ravenna-cosmography/author/dillemann-louis/ «Observations on Chapter V 31 Britannia in the Ravenna Cosmography»], ''Abe Books''. [https://web.archive.org/web/20181023141633/https://www.abebooks.co.uk/book-search/title/observations-on-chapter-v-31-britannia-in-the-ravenna-cosmography/author/dillemann-louis/ Arkivert] fra originalen den 23. oktober 2018.</ref> var første gang teoriene til J Schnetz ble oppsummert for et engelsktalende publikum, mens A.L.F. Rivet og Colin Smith brukte studiet av dokumentet til å publisere ''The Place-Names of Roman Britain'' samme år.<ref name="Fitzpatrick-Matthews_2"/>

En del av vanskeligheten med teksten er dens korrupsjon, som sannsynligvis skyldes at forfatteren ikke forsto kildene sine, eller ikke forsto formålet de ble skrevet for. Hans opprinnelige kilder kan ha vært av dårlig kvalitet, noe som resulterte i at mange merkelige navn dukket opp i listene. På samme måte er det noen åpenbare utelatelser, selv om forfatteren ikke forsøkte å lage en fullstendig liste over steder, som introduksjonen hans sier: «I det Britannia leste vi at det var mange ''[[Civitas| civitater]]'' og festninger, som vi ønsker å nevne noen.» Det antyder at han brukte kart, noe som er støttet av setninger som «ved siden av» som forekommer ofte, og på et tidspunkt uttaler han: «hvor det samme Britannia sees å være smalest fra hav til hav.» Richmond og Crawford var de første som argumenterte for at i stedet for å være tilfeldige, er de navngitte stedene ofte gruppert rundt et sentralt punkt, eller spredt langs en enkelt vei. For det meste av England ser denne orden ut til å følge en rekke sikk-sakk, men denne ordningen er mindre åpenbar for sørvest og for Skottland.<ref> Fitzpatrick-Matthews (2020), s. 3–4.</ref>