Redigerer Korridorpolitikk (avsnitt)

==Lobbyvirksomhet i Norge==
Målet for lobbyvirksomheten er formelle beslutningstakere, som Stortinget, stortingsrepresentanter, Regjeringen, departementer og forvaltningen. Lobbyvirksomhet skjer også på lavere nivåer, som i kommuner og fylkeskommuner. 

Lobbyvirksomheten i Norge har vært jevnt økende{{når}}. Lobbyvirksomheten mot Stortinget virker å være uavhengig av hvorvidt det er mindretalls- eller flertallsregjering.<ref>Pettersen, Kenneth Balto (2009). Norske organisasjoner og Stortinget – Lobbyvirksomhet og åpne høringer. Oslo: Universitetet i Oslo, institutt for statsvitenskap. Masteroppgave.</ref> Norske organisasjoner er opptatt av å opprettholde kontakten med beslutningstakerne, også over tid. Lobbyvirksomhet kan defineres som en byttehandel, hvor beslutningstakerne får informasjon, i bytte mot muligheten til å påvirke. Dette er spesielt aktuelt for Stortinget, som har begrenset administrativ kapasitet. Politikere ser derfor ofte på lobbyvirksomhet som en verdifull måte å få belyst sakene fra flere sider, ved at de også får innhentet synet fra [[interesseorganisasjon]]ene som er berørt. Politikere ser derfor ofte på lobbyvirksomhet en kilde til mot-ekspertise til flommen av utredninger som produseres av departementer og sentraladministrasjon.<ref>Flere spørreundersøkelser om lobbyvirksomhet blant norske politikere har hatt dette som et av hovedfunn</ref>

Historisk tette bånd, for eksempel mellom [[Arbeiderpartiet]] og [[LO]] eller [[Bondelaget]] og [[Senterpartiet]], har vist seg å ha betydning for muligheten til å påvirke.