Redigerer
Konvolutt
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Internasjonalt === Det mulig første kjente bildet av en konvolutt ble malt av Francois [[François Boucher|Boucher]] i 1756. Bildet er et oljemaleri og motivet er av [[Madame de Pompadour]]. Madame de Pompadour var kjent for å være en aktiv brevskriver og på bildet ser vi noe som ser ut som en konvolutt og en fjærpenn.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=X2r42QYSVD8C&pg=PA57&dq=notes+and+queries+fourth+series+1868+envelopes&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjR7Ynm-Yj0AhUIRPEDHXtACLkQ6AF6BAgLEAI#v=onepage&q=notes%20and%20queries%20fourth%20series%201868%20envelopes&f=false|tittel=Notes and Queries: A Medium of Inter-Communication for Literary Men, General Readers etc. Fourth Series - Volume Second. July-December 1868. London:|dato=1868|utgiver=Published at the Office, 43 Wellington Street, Strand, W.C.|side=|sider=56-57|språk=en}}</ref> Det er også mulig dette er et brevark der det bare er skrevet på en side og siden brettet slik at selve brevarket danner sin egen konvolutt. Konvolutten minner om den som brukes i dag. Ikonet for e-post har ofte den samme grunnleggende formen. Den første som tok patent på en konvoluttskjæremaskin var briten George Wilson fra London.<ref>The Repertory of Patent Inventions, and other Discoveries & Improvements in Arts, Manufactures and Agriculture; being a continuation, on an enlarged plan of the Repertory of Arts & Manufactures. New Series. - VOL. XIII, January-June, 1840. London: Published by the Proprietor, J. S. Hodson. 112, Flett Street. (p. 107) Patent of January 21, 1840 (This is page 107 under the heading "List of New Patents"</ref><ref>''The Royal Commission (1851). Great Exhibition of the Works of Industry of all Nations, 1851. Official Descriptive and Illustrated Catalogue. Volum 2. London: William Clowes and Sons (s.542-543)'' </ref><ref>''The Metropolitan Magazine (1840) - Vol XXVII January to April 1840 London: Saunders and Otley. New Patents (s.93)'' </ref> Det finnes et bilde av en konvolutt stemplet 1841 (gul konvolutt) på denne siden. Dette kan være et tidlig eksempel på en maskinskåret konvolutt. Konvolutter var en kostbar spesialvare som måtte håndlages frem til 1840. Britene Edwin Hill og Warren de la Rue tok ut patent på den første konvoluttbrettemaskinen i 1845.<ref>{{Kilde www|url=https://fyllepenna.no/sondagssplitten-postmester-simon-de-briennes-sparegris/|tittel=Søndagssplitten - Postmester Simon de Briennes sparegris|besøksdato=2021-11-08|dato=2021-04-25|etternavn=Anders Kristiansen|språk=nb-NO|verk=Fyllepenna}}</ref><ref>Practical Mechanic's Journal and Patent Office (1850). The Practical Mechanics Journal, Volume II - April 1849 - March 1850. Glasgow, London and New York (s.169-170) </ref><ref>Maynard H. Benjamin (2003). The History of Envelopes - 1840-1900. Envelope Manufacturers Association and EMA Foundation for Paper-Based Communications 2002 </ref><ref>Alexander Machintosh (1846). A General Index to the Repertory of Patent Inventions, and other Discoveries and Improvements in Arts, Manufactures, and Agriculture from 1815 to 1845, Inclusive. London: Machintosh Printer </ref> Maskinen kunne produsere 25.200 konvolutter på et 10 timers skift. Tidligere ble dette arbeidet i stor grad gjort av unge kvinner. Etter en opplæringsperiode på 6-8 måneder kunne de beste brette opp til 3500 konvolutter daglig. Behovet for konvolutter endret seg dramatisk etter at frimerket ble innført i 1840 i Storbritannia. Fra 6. mai 1840 kostet det kun 1 penny å sende et brev innenlands. Portoen kunne forhåndsbetales enten ved en ferdigfrankert konvolutt («Mulready Envelope») eller ved å bruke et frimerke ([[One Penny Black|Penny Black]]). Allerede i 1850 ble det i årets løp sendt 300 millioner konvolutter via det britiske postvesenet. Det vil si at 5 av 6 brev ble lagt i en konvolutt. Amerikaneren William Irwin Martin var den første som standardiserte konvolutter etter form og størrelse.<ref>The Ema Guide to Envelopes and Envelopes and Guiding - EMA - Envelope Manufacturers Association (2020) Alexandria: Virginia (s.4-8)</ref> Så sent som i 1890 hadde det årlige forbruket av konvolutter i USA ennå ikke passert 25 millioner.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon