Redigerer
Kontrafaktisk tenkning
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Egenskaper ved kontrafaktiske tanker== Daniel Kahneman og Dale Miller<ref name=kahnemanmiller>Kahneman, D., Miller, D. T. (1986). Norm theory: Comparing reality to its alternatives. ''Psychological Review, 93''(2), 136-153.</ref> skriver at filosofiske behandlinger av blant annet kontrafaktisk tenkning har utforsket ideen om at noen alternativer er mer virkelighetsnære enn andre, og at noen endringer av virkeligheten er mindre enn andre. De skriver at folks forestillinger om tingenes tilstand alltid kan modifiseres på mange måter, men noen modifikasjoner er mer naturlige enn andre, og noen attributter er vanskeligere å endre. Hvilke egenskaper som kjennetegner kontrafaktiske tanker kan altså påvirkes av hvor åpne visse elementer av hendelsen er for forandring. Kahneman og Tversky (1982)<ref name=kahnemanmiller/> mente at uvanlige trekk ved en faktisk hendelse, gjør den mer åpen for endring sammenliknet med rutinehendelser. De presenterte en historie om en bilulykke, hvor Mr. Jones ble drept. Deltagerne ble bedt om å forestille seg hvordan venner og familie av Mr. Jones ville ha fullført setningen «Hvis bare…». Forskerne utformet to versjoner av historien. I den ene versjonen stod det at Mr. Jones valgte en annen rute enn vanlig når han reiste hjem, fordi det var en spesielt fin dag, og han ønsket å kjøre langs kysten for å nyte utsikten. I den andre versjonen stod det at han forlot kontoret tidligere enn vanlig, for å utføre noen ærend for sin kone. Studien viste at unntak har en tendens til å utløse kontrasterende normale alternativer, men ikke vice versa, og at det er mer trolig at folk omgjør en hendelse ved å endre uvanlige aspekter, fremfor rutinemessige aspekter i årsakskjeden som førte til utfallet. Kahneman og Miller <ref name=kahnemanmiller/> foreslo en hypotese om at alternativer til effekten er mer tilgjengelig enn alternativer til årsaken når folk vurderer årsaksforhold. De påpeker at tendensen til å ta årsaken for gitt er reflektert i hverdagslige samtaler. Når en observasjon avviker fra den normale samvariasjonen i en årsakssammenheng blir avviket vanligvis tillagt effekten, og ikke årsaken. Forfatterne viser til at et barn oftere beskrives som «stor for alderen» enn «ung for størrelsen». Likedan sier man at elever presterer over evne, i stedet for å si at evnen er dårligere enn prestasjonen. {| class="infobox bordered" style="font-size: 110%;" |- style="border-bottom-width=0; background:lightblue;" !David Lewis<ref name=roesemorrison/> |- | ''«Det finnes uendelig mange muligheter for hvordan'' <br /> ''verden kunne ha vært; og en av disse mulighetene'' <br /> ''er hvordan verden faktisk er»'' |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon