Redigerer
Kontinuitetsligning
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Punktpartikler== Bevarte størrelser i fysikken kan vanligvis forbindes med egenskaper til enkelte partikler. I en kontinuerlig fordeling kan de ble beskrevet som '''punktpartikler''' uten utstrekning og med den bevarte egenskapen konsentrert i det punkt hvor partikkelen befinner seg. Dette kan matematisk beskrives ved [[Diracs deltafunksjon]].<ref name = Lamb>H. Lamb, ''Hydrodynamics'', Dover Publications, New York (1991). ISBN 978-0-486-60256-1.</ref> For eksempel, en samling partikler hvor hver har ladning ''q<sub>a</sub> '' og beveger seg langs banene '''x'''<sub>''a''</sub>(''t''), gir opphav til ladningstettheten : <math> \rho(\mathbf{x},t) = \sum_a q_a \delta(\mathbf{x} - \mathbf{x}_a(t)) </math> og strømtettheten : <math> \mathbf{J}(\mathbf{x},t) = \sum_a q_a \mathbf{v}_a \delta(\mathbf{x} - \mathbf{x}_a(t)) </math> hvor '''v'''<sub>''a''</sub> = ''d'' '''x'''<sub>''a''</sub> /''dt''  er hastigheten til partikkel med merkelapp ''a''. Da dette er en klassisk beskrivelse hvor partiklene hverken kan spontant forsvinne eller oppstå, må deres totale ladning : <math> Q = \sum_a q_a </math> være konstant under deres bevegelse. Dette kommer igjen til uttrykk ved at kontinuitetsligningen er oppfylt. Det følger fra : <math> \begin{align} \boldsymbol{\nabla}\cdot\mathbf{J} &= \sum_a q_a \nabla_k \delta(\mathbf{x} - \mathbf{x}_a(t)) {dx^k_a\over dt} = - \sum_a q_a {\partial\over\partial x^k_a} \delta(\mathbf{x} - \mathbf{x}_a(t)) {dx^k_a\over dt}\\ &= - \sum_a q_a {\partial\over\partial t}\delta(\mathbf{x} - \mathbf{x}_a(t)) = - {\partial\rho\over\partial t} \end{align} </math> etter å ha brukt [[Einsteins summekonvensjon]] i den romlige derivasjonen og tatt tidsderivasjonen utenfor summetegnet. Dette resultatet er uavhengig av hvilken type ladning som er bevart. Hvis man her hadde satt ''q<sub>a</sub>'' = 1, ville ''ρ''  ha gitt antallstettheten av partikler, det vil si antall partikler per volumenhet og ''Q''  ville vært det totale antall partikler i systemet. ===Hastighetsfelt=== Når tettheten av partikler er veldig stor, kan man erstatte de individuelle hastighetene '''v'''<sub>''a''</sub>(''t'')  med funksjonen '''v'''('''x'''<sub>''a''</sub>,''t'')  etter å ha innført et [[felt (fysikk)|hastighetsfelt]] '''v'''('''x''',''t'')  som angir hastigheten til en partikkel som befinner seg i posisjon '''x'''  ved tiden ''t''. Strømtettheten kan dermed forenkles til : <math> \begin{align} \mathbf{J}(\mathbf{x},t) &= \sum_a q_a \delta(\mathbf{x} - \mathbf{x}_a(t))\mathbf{v}(\mathbf{x}_a,t) = \sum_a q_a \delta(\mathbf{x} - \mathbf{x}_a(t))\mathbf{v}(\mathbf{x},t) \\ &= \rho(\mathbf{x},t)\mathbf{v}(\mathbf{x},t) \end{align}</math> Hadde dette vært en [[elektrisk strøm]]tetthet i en [[elektrisk leder|leder]], ville hastighetsfeltet være gitt ved «driftshastigheten» til ladningsbærerne.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon