Redigerer Konstantin II (keiser) (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
[[Fil:Solidus Constantine II-heraclea RIC vII 101.jpg|thumb|200px|left|Solidus med Konstantin II.]]
Konstantin var den eldste sønnen av Konstantin den store og [[Fausta]], farens andre hustru, etter at hans halvbror Crispus døde i 326. Konstantin, oppkalt etter faren, ble født i Arelate (dagens franske by [[Arles]]) i sørlige [[Gallia]] i februar 316.<ref>Victor, 41:4</ref> Han ble oppdratt som en kristen. Den 1. mars 317 ble han gjort til [[Caesar (tittel)|''cæsar'']] (kronprins)<ref>Victor, 41:6</ref> I 323, da han var sju år gammel, deltok han i sin fars krig mot [[sarmatere]].<ref name="DiMaio">DiMaio: ''Constantine II (337–340 A.D.)''</ref> Da han var ti år gammel ble han gjort til kommandant av Gallia etter at Crispus var død. En inskripsjon datert til 330 nedtegner tittelen ''Alamannicus'', og det er derfor sannsynlig at hans generaler i hans navn vant en seier over [[alamannerne]].<ref name="DiMaio" /> Hans militære karriere fortsatte da hans far gjorde ham til feltkommandant i løpet av den militære kampanjen mot goterne i 332.<ref name="Canduci129">Canduci (2010), s. 129</ref>

Da [[Konstantin den store]] døde i [[337]] ble hans arvinger hektisk opptatt av å myrde hverandre i [[Konstantinopel]] da den gamle keiser ikke hadde tatt noen bestemmelse om hvem som skulle etterfølge ham. Han hadde tre sønner og en nevø som alle fikk tittelen ''cæsar'', vanligvis forbeholdt arvingen av tronen.<ref name="Bauer">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of The Medieval World. From The Conversion of Constantine to The First Crusade'', New York/London: W. W. Norton, s. 31-33</ref> Hver av sønnene skulle få sin andel av riket, og dessuten deres deres fettere, alle ''cæsarer'', [[Dalmatius]] fikk kontrollen over [[Trakia]], [[Achaea]] og [[Makedonia (romersk provins)|Makedonia]], mens [[Hannibalianus]], som ble gift med deres søster Konstantina, var utstedt til å styre over [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]], den nordlige delen av Anatolia.<ref>Victor, 41:20</ref> Denne ordningen varte ikke lenge etter keiserens død. Øyeblikkelig begynte slektningene å drepe hverandre i Konstantinopel. Da blodbadet stilnet hadde hans tre sønner, den 21 år gamle Konstantin II, den 17 år gamle [[Konstantius II]] og den 14 år gamle [[Konstans]] kommet fram til en form for forståelse som etterlot dem levende. Det eneste unntaket var en fem år gammel fetter, [[Julian den frafalne|Julianus]], som vokste opp i en festning i [[Anatolia]] og ikke utgjorde en trussel.<ref name="Bauer" />

Brødrene møttes i [[Pannonia]]<ref name="DiMaio" /> og den 9. september 337<ref name="Jones223" /> delte de den romerske verden mellom seg i tre relative like deler, eller prefekturer. Hver av brødrene ble erklært keisere, ''augustus''. Konstantin II tok prefekturet [[Gallia]] (inkludert [[Den iberiske halvøy]] og [[romersk Britannia]]);<ref name="Canduci129" /> Konstans tok prefekturet Italia (inkludert [[Roma]] og [[Nord-Afrika]]); og Konstantius II tok prefekturet i Øst, skilt ved [[Balkan]], hele [[Trakia]], [[Hellas]], hele [[Anatolia]], [[romersk Syria]], [[Midtøsten]], [[Aegyptus|romerske Egypt]], og [[oldtidens Libya]].<ref name="Bauer" />