Redigerer Konstantin Badigin (avsnitt)

== Polarstasjonen «Sedov» == 
Sommeren 1937 seilte isbryteren «Sadko» fra [[Murmansk]]. Skipets egentlige mål var å seile til [[Henrietteøya]], [[Zjokhovøya]] og [[Jeannetteøya]] i [[De Long-øyene]] for å utføre vitenskapelig forskning. Ekspedisjonens hensikt var også å finne ut hvordan [[Nordøstpassasjen]] kunne brukes til vanlig skipstrafikk. Men den sovjetiske marinens ledelse forandret planene og isbryteren ble i stedet sendt for å hjelpe skip i havsnød i [[Karahavet|Kara]]- og [[Laptevhavet]]. 

«Sadko» ble imidlertid selv fanget i isen ved 75°17'N og 132 °28'Ø i regionen ved [[Nysibirøyene]]. To andre sovjetiske isbrytere, «Sedov» og «Maligin» som begge var i samme område og utforsket isforholdene, ble også fanget av sjøis og drev hjelpeløst. 

På grunn av vedvarende dårlig vær, kunne bare en del av mannskapet på de strandede skipene og noen av forskerne reddes i april 1938. Og først den 28. august 1938 kunne «Jermak» frigjøre to av de tre skipene ved 83°4'N og 138°22'Ø. Det tredje skipet («Sedov») måtte være igjen og drive i dets isete fengsel og ble omgjort til en vitenskapelig polarstasjon. Det drev nordover i isen mot [[Nordpolen]], akkurat slik [[Fridtjof Nansen]]s [[«Fram»]] hadde gjort i 1893-96. Det var et mannskap på 15 ombord, ledet av kaptein Konstantin Badigin og W. Kh. Buinitzki. Forskerne ombord gjennomførte 415 astronomiske målinger, 78 elektromagnetiske observasjoner, samt 38 dybdemålinger ved å borre i den tykke polarisen under deres 812 dager lange opphold ombord på «Sedov». Den 18. januar 1940 ble de endelig berget av isbryteren «Josef Stalin» i området mellom [[Grønland]] og [[Svalbard]].   

Kaptein Badigin og hans mannskap og forskerteam ble ønsket velkommen tilbake i Sovjetunionen som helter. Senere ble kaptein Konstantin Badigin tildelt [[Den røde stjernes orden]] og erklært [[helt av Sovjetunionen]].