Redigerer Konstans (avsnitt)

=== Bakgrunn === 
Konstans var den tredje og yngste sønnen til [[Konstantin den store]] og [[Fausta]], hans fars andre hustru.<ref name="DiMaio">DiMaio: ''Constans I (337–350 A.D.)''</ref> Konstans fikk sin utdannelse ved hoffet til sin far i [[Konstantinopel]] under oppsynet til poeten [[Aemilius Magnus Arborius]].<ref name="Jones220" /> Konstans ble forlovet til [[Olympias av Armenia|Olympias]], datter av prefekten av [[pretorianergarden]], [[Ablabius (konsul 331)|Ablabius]], men ekteskapet ble aldri inngått.<ref name="DiMaio" />

Da [[Konstantin den store]] døde i [[337]] ble hans arvinger hektisk opptatt av å myrde hverandre i [[Konstantinopel]] da den gamle keiser ikke hadde tatt noen bestemmelse om hvem som skulle etterfølge ham.<ref name="Victor, 41:20">Victor, 41:20</ref> Han hadde tre sønner og en nevø som alle fikk tittelen ''cæsar'', vanligvis forbeholdt arvingen av tronen. Da blodbadet stilnet hadde hans tre sønner, den 21 år gamle [[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]], den 17 år gamle [[Konstantius II]] og den 14 år gamle Konstans kommet fram til en form for forståelse som etterlot dem levende. Det eneste unntaket var en fem år gammel fetter, [[Julian den frafalne|Julianus]], som ikke utgjorde en trussel. De tre sønnene ble erklært keisere, [[Augustus (tittel)|''augustus'']], den 9. september 337,<ref name="Jones220" /> og [[Romerriket]] ble delt opp i tre like deler, eller prefekturer.<ref name="Eutropius, 10:9">Eutropius, 10:9</ref> Konstantin II tok prefekturet [[Gallia]] (inkludert [[Den iberiske halvøy]] og [[romersk Britannia]]); Konstans tok prefekturet Italia (inkludert [[Roma]] og [[Nord-Afrika]]);<ref name="Canduci130">Canduci (2010), s. 130</ref> og Konstantius II tok prefekturet i Øst, skilt ved [[Balkan]], hele [[Trakia]], [[Hellas]], hele [[Anatolia]], [[romersk Syria]], [[Midtøsten]], [[Aegyptus|romerske Egypt]], og [[oldtidens Libya]].<ref name="Bauer">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of The Medieval World. From The Conversion of Constantine to The First Crusade'', New York/London: W. W. Norton, s. 31-33</ref> Bortimot umiddelbart ble det påkrevd at den unge Konstans måtte ta seg av en invasjon av [[sarmatere]] i slutten av 337, men vant en solid seier over dem.<ref name="DiMaio" />