Redigerer Konrad av Montferrat (avsnitt)

== Konrad i den bysantinske riket ==
I 1179, som følge av sin families allianse med [[Manuel I Komnenos]], ledet Konrad en hær mot [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik II Barbarossas]] styrker, da kommandert av den keiserlig kansler, erkebiskop [[Christian I av Mainz]]. Han beseiret dem ved [[Camerino]], ikke langt fra [[Perugia]], i september, og tok kansleren til fange. Tidligere hadde han selv vært gissel hos kansleren. Han etterlot fangen hos sin bror Boniface og dro til [[Konstantinopel]] for å bli belønnet av keiseren<ref>[[Roger av Hoveden]]: krønikeåret for 1179; ''Choniates'', red. van Dieten, ''Historia'', vol. 1, side 201, og red. Magoulias, ''O City of Byzantium'', side 114.</ref>, og dro tilbake til Italia igjen kort tid etter keiserens død i [[1180]]. Konrad var da i midten av 30-årene, hans personlighet og gode utseende hadde gjort et godt inntrykk ved det bysantinske hoffet: [[Niketas Khoniates]] hadde beskrevet ham som «av vakker framtoning, tiltalende i livets vår, usedvanlig og uforliknelig i mannlig mot og intelligens, og i blomst av fysisk styrke».<ref>Choniates, ''loc. cit.''</ref>

Vinteren [[1186]]&ndash;[[1187]] tilbød keiser [[Isak II Angelos]] sin søster Theodora som brud for Konrads yngre bror Boniface for å fornye alliansen med familien Montferrat, men Boniface var allerede gift. Konrad, nylig enkemann, hadde tatt korset med den hensikt å komme til sin far i [[kongedømmet Jerusalem]], aksepterte Isak IIs tilbud og kom tilbake til Konstantinopel våren 1187. Ved bryllupet ble han æret med rangen ''Cæsar'', men imidlertid måtte han nærmest øyeblikkelig hjelpe keiseren å forsvare tronen mot et opprør ledet av general [[Alexios Branas]]. I henhold til Khoniates hadde Konrad inspirert den svake keiseren i å ta initiativet. Han skal ha kjempet heroisk i det slaget hvor Branas ble drept, uten skjold eller hjelm, og bar kun en lerretskjorte enn harnisk. Han ble noe såret i en skulder, men veltet Branas fra hesten som deretter ble drept og halshogd av hans menn.<ref>''Choniates'', red. van Dieten, ''Historia'', vol. 1, ss. 386–87, og red. Magoulias, ''O City of Byzantium'', s. 212–13.</ref>

Imidlertid følte Konrad at hans tjenester hadde blitt utilstrekkelig belønnet, trett av [[Østromerriket|bysantinsk]] motvilje til vestlige latinere (hans yngste bror Renier hadde blitt myrdet i [[1182]]) og muligens mente at han hadde manglende ryggdekning for hevn fra Branas’ familie. Konrad seilte mot kongedømmet [[Jerusalem]] i juli 1187 om bord i et handelsskip fra [[Genova]]. En del populære fortellinger har hevdet at han flyktet fra hevn etter å ha begått et mord, men dette er grunnet i en feil i å gjenkjenne Branas’ navn, forvansket til «Lyvernas» i manuskriptet ''Den gammelfranske fortsettelse av Vilhelm av Tyr'' (stundom kalt for ''Ernouls krønike''), og [[Roger av Hoveden]]s sammendrag av hans egen ''Gesta regis Henrici Secundi'' (tidligere tilskrevet [[Benedikt av Peterborough]]). Roger hadde opprinnelig referert til at Konrad «hadde drept en prominent adelsmann i et opprør» – i betydningen Branas; i hans ''Chronica'' hadde han sammentrengt dette til «hadde begått drap», og således utelatt sammenhengen.