Redigerer Konkurranseregulering (avsnitt)

==Reguleringens virkemidler==

Lovverket er det fremste konkurranseregulerende virkemidlet, hvor ulike påbud eller forbud rettes mot markedsaktørene gjennom lover eller forskrifter.<ref name="books.google.no">Philip Lowe og Mel Marquis, [https://books.google.no/books?id=karnCgAAQBAJ&printsec=frontcover&dq=European+Competition+Law+Annual+2012:+Competition,+Regulation+and+Public+policies&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjd7ry83q_XAhVoYpoKHWagCz0Q6AEIJjAA#v=onepage&q=European%20Competition%20Law%20Annual%202012%3A%20Competition%2C%20Regulation%20and%20Public%20policies&f=false Competition, Regulation and Public Policies], ''EU Competition Law Annual 2012''. Besøkt 8. november 2017.</ref>
Regulering gjennom lovverket er en ''ex-ante'' regulering, den angis som et utgangspunkt for alle som vil sette i gang en aktuell økonomisk virksomhet i et definert marked. Direkte konkurranseregulerende virkemidler er mer omfattende og mangfoldig, og de viktigste virkemidlene regulatørene rår over omfatter:

* ''Monopoler'', tildeling av enerett på kjøp eller salg i et marked for å ivareta visse mål (f.eks vinmonopol).
* ''Lisenser'', tildeling av rett til å utnytte en viss ressurs (f.eks en radiofrekvens). Mange lisenser kan gi økt konkurranse.
* ''Konsesjoner'', tildeling av rett til å drive en virksomhet (f.eks bankvirksomhet eller kringkasting). Mange konsesjoner kan øke konkurransen. 
* ''Markedsstudier'', for å fastslå hvilken grad av konkurranse det er i det aktuelle markedet i henhold til kriteriene ovenfor (kriterietesting). Aktører med dominerende eller sterk markedsmakt kan deretter reguleres særskilt.
* ''Regnskapsstudier'', for å fastslå hvorvidt aktører setter priser i strid med regelverk (f.eks ulovlig prisdumping eller marginskvis). Aktørene kan deretter pålegges å sette visse priser eller de kan gis advarsler eller bøter.
* ''Regnskapsmessig skille'', pålegg om å føre separate regnskaper for ulik virksomhet slik at f.eks. ulovlig [[kryssubsidiering]] eller marginskvis blir synlig. Regulatøren vil da gjerne gå igjennom de skilte regnskapene regelmessige for å etterse at regelverk ble fulgt og konkurranse fant sted.
* ''Opplysningsvirksomhet'', for eksempel offentlige tjenester hvor publikum kan sammenlikne priser mellom tilbydere for lettere å kunne finne bedre eller billigere alternativer.<ref>NOU 2003:12 - ''[https://www.regjeringen.no/contentassets/731eb9a3903a4594810f9e910a305f03/no/pdfs/nou200320030012000dddpdfs.pdf Ny konkurranselov]'', innstilling fra Konkurranselovutvalget. Oslo 2003, side 40-41.</ref>
* ''Prisfastsettelse'', enten gjennom minimums- eller maksimumspriser mellom aktørene i markedet. Det kan fastsettes pålagte priser enten på grossistnivå (B2B), eller også (mindre vanlig) sluttbrukerpriser på detaljnivå (B2C). 
* ''Advarsler'', for å korrigere aktørers markedsatferd og gjenopprette konkurranse.
* ''Forelegg'', ileggelse av pengebøter dersom regelverk overtres i virksomheten.
* ''Markedseksklusjon'', gjennom midlertidig eller varig fjerning av lisenser eller konsesjoner.

Markedsstudier, pålegg og sanksjoner vil ofte rette seg mot noen definerte handlinger som er forbudt for alle eller noen av aktørene. Eksempler omfatter:
*''Prissamarbeid og kartellvirksomhet''. Det er i de fleste land forbudt for tilbydere å samarbeide for å sette priser, eller å danne karteller som misbruker aktørenes samlede markedsmakt. I [[USA]] er såkalt «anti-trust»-regulering sentralt. 
*''Oppkjøp og sammenslåing''. Dersom to aktører med dominerende eller stor markedsandel ønsker å slå seg sammen gjennom oppkjøp eller fusjon, vil konkurransemyndighetene i de fleste land kunne nekte dette eller kreve at deler av det fusjonerte selskapet skal selges ut. Da [[Telenor]] og [[Telia]] forhandlet om sammenslåing [[1998]]–[[2000]], var det et krav fra konkurransemyndighetene at ingeniørvirksomhetene i de to selskapene måtte skilles ut slik at det nye selskapet ikke ble for dominerende i Norden, og på den måten oppsto selskapet [[Bravida]].
*''Ulovlig prisdumping og marginskvis''. Et eksempel på slik prisdumping ville være dersom et stort, dominerende flyselskap møter konkurransen fra en nystartet konkurrent med å dumpe prisene på flybilletter til langt under kostnadsdekkende pris, og holde dem lave for å hindre konkurrenten i å opparbeide salgsinntekter. Et annet eksempel ville være dersom ost ble solgt til en lavere sluttbrukerpris enn prisen på den mengde råmelk som må til for å produsere osten – i et slikt tilfelle ville kostnadene i osteproduksjonen ikke bli dekket gjennom prisen, men gjennom enten kryssubsidiering fra andre meieriprodukter eller gjennom marginskvis.