Redigerer Konkurranse (økonomi) (avsnitt)

==Kriterier og regulering av konkurranse==
Det stilles i økonomisk teori opp ulike kriterier for graden av konkurranse, og utfra det enkelte markeds oppfyllelse av disse kriteriene betegnes konkurransen i markedet som [[fullkommen konkurranse]], [[bærekraftig konkurranse]], [[reell konkurranse]], [[begrenset konkurranse]], [[monopolistisk konkurranse]], [[oligopol]], [[duopol]] eller [[monopol]]. tradisjonelt har graden av konkurranse ofte vært målt entydig etter antall tilbydere (monopol-duopol-oligipol), men i myere konkurranseteori er tilbydernes [[markedsandel]]er vel så avgjørende. 

Kriteriene for graden av konkurranse omfatter blant annet:
* [[Tilbud|Tilbydere]] – er det mange tilbydere i markedet, eller er det dominert av bare noen få eller en (monopol).
* [[Markedsandel]]er – hvor stor andel har den største tilbyderen, og hvor stor forskjell er det mellom aktørenes markedsandeler (graden av markedsdominans)?
* [[Pris (økonomi)|Prisutvikling]] – er prisene lave sammenliknet med samme marked i andre land, og er prisene fallende?
* [[Etablering]] – er det fri rett til å etablere seg som tilbyder i markedet, og eksisterer det noen form for barrierer mot etablering?
* [[Markedsmakt]] – preges markedet av at en eller noen få aktører utøver prisdumping, kryss-subsidiering eller innelåsing av kundene?

Myndigheters aktive påvirkning av et eller flere av disse kriteriene for konkurranse i markedet, kalles [[konkurranseregulering]]. Den kan skje gjennom forhåndsdefinerte regler og grenser for aktørenes atferd for å hindre svekkelse av konkurransen før den finner sted (''ex-ante'' regulering), eller man kan la aktørene opptre fritt og regulere eventuelle brudd på konkurranselovgivningen i ettertid, dersom man mener atferden har begrenset konkurransen (''ex-post'' regulering).

I noen markeder har regulering til hensikt å beskytte monopoler eller i alle fall begrense konkurransen. Et eksempel er [[melk]]emarkedet<ref>[http://www.econ.no/modules/trykksak/publication_detail.asp?iProjectId=6459 «Konkurransen i meierisektoren – status og forslag til tiltak»], ''ECON'' Rapport 085 2005, sammendrag og rapport i PDF.</ref> hvor [[Tine BA|Tine]] har monopol på kjøp av [[råmelk]] fra melkebøndene, mens [[Q-melk]] bare har lov til å hente råmelk fra bøndene som har Q-avtale, og [[Synnøve Finden]] ikke har lov til å innhente råmelk i det hele tatt. Bøndene som har avtale til Tine er forpliktet til å levere minst 90 % av sin melk til Tine. Det er vanlig med regulerte monopoler i primærnæringene, eksempelvis i markedet for landing av råfisk eller innkjøp av reinkjøtt fra reindriftssamene. Ofte skyldes fraværet av konkurranse på kjøpersiden i primærnæringene at innkjøpet er organisert i kooperativer eller [[samvirke]]r, som tidvis er lovfestede. Rasjonalet har vært å hindre prissvingninger og sørge for jevne inntekter for bonden eller fiskeren.

I andre markeder har reguleringen som mål å øke konkurransen - eksempelvis spesifisert som å redusere enkeltaktørers markedsandel eller oppnå lavere sluttbrukerpriser. I [[Europa]] har telemarkedet regulering av priser, [[LLUB|tilgangsrettigheter]] og [[samtrafikk]] med sikte på å styrke for eksempel etablerings-, infrastruktur- eller priskonkurransen. Sektorreguleringen er spesielt utbredt så lenge en eller noen få aktører har dominerende markedsandeler innen tilbudet av infrastruktur, eksempelvis ved at de eier hele eller store deler av telenettet<ref>[http://www.econ.no/modules/trykksak/publication_detail.asp?iProjectId=6151 Effektiv og bærekraftig konkurranse i tele- og mediemarkedene- hva skal til?] - ECON Rapport 084 2003, sammendrag og rapport i PDF.</ref> eller jernbanenettet. Dersom det oppnås bærekraftig konkurranse hvor ingen har dominerende markedsmakt, er det vanlig at sektorregulering avvikles.