Redigerer Kongsvinger IL Toppfotball (avsnitt)

== Historie ==
=== 1902–1917 ===
[[File:Kongsvinger Turn- og Idrætsforening (1907).jpg|thumb|left|190px|Kongsvinger Turn- og Idrætsforening, 1907]]
Selv om Kongsvinger Idrettslags stiftelsesdato går tilbake til [[1892]], kom ikke organisert fotball på [[Kongsvinger]] i gang før i [[1907]]. Det var Kongsvinger-Turn og Idrætsforening (stiftet 1902) – som senere gikk inn i Kongsvinger Idrætsforening og som igjen senere ble dagens [[Kongsvinger Idrettslag]] – som begynte med [[fotball]] i byen. Laget hadde turnøvelser i middelskolen (gamle delen av [[Øvrebyen videregående skole]]), mens fotballen foregikk på torget ved [[Vinger kirke]]. Kampene ble spilt på idrettsplassen, beliggende på [[Lomsnæsløkka]] (ved parkeringsplassen mellom Oscarsgate og Prinsensgate), fram til 1911 da man flyttet helt ut til [[Rasta (Kongsvinger)|Rasta]].

De fleste av Kongsvingers første spillere var gutter og menn i tjueårene som var født i byen og bodde der. Flere av spillerne var dessuten brødre, noe som skulle prege klubben i mange år fremover. Ut i fra bosted og yrke må vi anta at spillerne var relativt ressurssterke personer i sin tid og samfunn med tilhørighet til borgerskapet. På laget fantes en miks av typografer, skogbruksarbeidere, handelsbetjenter, bakere, kjøpmenn, visergutter og lærlinger.

I starten brukte klubben hvite turndrakter med rødt skjerf om livet. Ettersom det ikke ble arrangert noe offisielt kretsmesterskap i regi av [[Norges fotballforbund]] i distriktet før i 1918, var det først og fremst vennskapskamper og én og annen privatturnering som ble arrangert på denne tiden. Motstandere var ofte nærliggende, nyoppstartede klubber, men ved enkelte anledninger dro man også over grensen for å prøve seg mot svenske lag. Klubbens første internasjonale kamp fant sted 06. september 1908 i [[Arvika]], mot svenske G.I Verdandi Arvika, en kamp man tapte 2-0.

[[Lærer]] Gunnar Mandt fungerte ofte som [[dommer (sport)|dommer]] og er én av dem som skal ha mye av æren for å ha bragt fotballen til [[Kongsvinger]], særlig gjennom sine avisartikler og taler i foreninger med oppfordring til [[ungdommen]] om å bedrive denne nye og sunne sporten. Gjest Pedersen var også viktig for den organiserte fotballens begynnelse på Kongsvinger. Pedersen var aktiv i fotballen helt fra starten av, og sto også i en rekke av de andre klubbene der han utøvet andre idretter. Han ble senere én av initiativtakerne for stiftelsen av Kongsvinger Idrætsforening (1918), og ble også foreningens første formann i en alder av 28 år.

=== 1918–1927 ===
[[File:Kretsmesterdiplom, 1918.jpg|thumb|right|150px|Kretsmestere, 1918]]
[[24. april]] [[1918]] ble Kongsvinger Idrætsforening dannet i Avholdslokalet i Kongsvinger, av foreningene Kongsvinger- Turn og Idrætsforening, Fri Idræt (friidrettsklubb) og Samhold (fotballklubb). Det var viktig for de idrettsinteresserte å få samlet all [[idrett]] under én forening mest på grunn av at de fleste utøverne gikk igjen i omtrent alle de forskjellige idrettsforeningene byen hadde, men også fordi én stor forening ville stå sterkere enn mange små.

Resultatene kom raskt. Da det første kretsmesterskapet i Østerdalens krets ble arrangert i 1918, ble KIF kretsmestere. Laget vant da sine fire gruppespillkamper, før [[Hof IL]] ble slått hele 8-0 i semifinalen. I finalen slo Kongsvinger Elverum 3–0 i [[Elverum]], og standarden var satt. Fra [[1918]] til [[1926]] vant laget samtlige ni kretsmesterskap, inntil de måtte gi tapt for [[Kirkenær]] i [[1927]].

I 1924 fikk KIF, i samarbeid med kommunen, endelig opparbeidet seg en skikkelig idrettsplass da [[Winsnesløkka]] i [[Øvrebyen]] sto klar. Til tross for at denne på folkemunne gikk under navnet "Kølastubben" (kullstubben) og banedekket var en blanding av jord innblandet med finmalt kull som satt seg under huden og i skrubbsår og ble sittende i mange år, var den en klar forbedring fra banen på Rasta som lå langt unna byen og som egentlig bare var et oppløyd jorde der planeringen kunne være så dårlig at man av og til kunne snuble over en gjenglemt tue.

=== 1928–1940 ===
Årene etter 1927, gikk det opp og ned. Laget vant igjen i [[1931]] og [[1933]], samt i [[1940]]. Sistnevnte år slo også A.I.L Fram seg sammen med K.I.F og navnet ble endret til Kongsvinger Idrettslag.

=== 1945–1981 ===
[[File:KILs opprykkslag fra 1965.jpg|thumb|left|250px|KILs opprykkslag fra 1965]]
Årene etter [[andre verdenskrig|krigen]] og helt frem til begynnelsen av [[1980-tallet]] var en ren heisatur for KILs del. I landsserien rykket klubben opp og ned mellom 3.- og 4. divisjon med jevne mellomrom, før de endelig fikk stabilisert seg for så og rykke opp og ned mellom 2. og 3. divisjon. Den kanskje viktigste delen av KILs historie forekom allikevel i denne tiden. [[Gjemselund stadion]] ble åpnet i [[1953]] og klubben fikk dermed endelig et permanent tilholdssted, dog eid av Kongsvinger kommune.<br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/>

=== 1982–1999 ===
[[File:KIL-Juventus, 1993.jpg|thumb|right|250px|Vidar Sanderud og Erik Holtan i duell med Juventus' superstjerne Roberto Baggio, 1993]]
Perioden [[1982]] til [[1999]] må nødvendigvis ses på som KILs storhetstid. Fra opprykket til landets øverste divisjon [[10. oktober]] 1982 og til nedrykket i 1999 hadde klubben holdt seg 17 strake sesonger på rad i [[Tippeligaen]]. I løpet av denne tiden tok klubben ett sølv, to bronse og nådde semifinalen i norgesmesterskapet hele fire ganger. I tillegg fikk klubben to toppscorere i ligaen, og man spilte mot blant andre [[Juventus]] i [[UEFA-cupen 1993/94|UEFA-cupens andre runde]]. I løpet av denne tiden bygdes også en ny sittetribune på Gjemselund, og man fikk også en splitter ny innendørsfotballhall i [[Kongsvingerhallen]].<br/><br/>

=== 2000–2008 ===
Den første sesongen etter nedrykket fra [[Tippeligaen_1999|Tippeligaen]] endte på en fjerde plass for klubben. Året etter gjorde man sin verste sesong på over tjue år og rykket  ned til [[1._divisjon_fotball_for_menn_2001|2. divisjon]] etter en begredelig høstsesong der laget kun tok 12 poeng på de siste nitten kampene. I 2003 kom [[Vegard Skogheim]] inn som trener og tok laget ubeseiret gjennom sesongen med tjueto seire, fire uavgjort og 70 poeng. En poengrekord for [[2._divisjon_fotball_for_menn|2.divisjon]] som fortsatt står seg. Over 5000 tilskuere så for øvrig toppkampen på [[Gjemselund stadion|Gjemselund]] mot tabelltoer[[Ull/Kisa]] det året. Sesongen etter endte med tredjeplass og kvalifiseringsspill for opprykk til Tippeligaen, som man tapte over to kamper mot [[Bodø/Glimt]].

I de påfølgende sesongene endte man henholdsvis på tiende, syvende, fjerde og trettende.

=== 2009-I dag ===
[[File:KIL, Cupfinalen 2016.jpg|thumb|left|250px|KILs mannskap i cupfinalen 2016]]
I løpet av 2009 ble [[Gjemselund stadion]] utstyrt med kunstgressdekke og nye flomlysmaster. Nye garderober og nye VIP-losjer kom dessuten til, og løpebanen ble fjernet. Matta ble flyttet inn til hovedtribunen og man fikk tribuner på hver side av banen, noe som gjorde stadion mer intim og fotballvennlig. Sportslig suksess ble det også, da KIL i 2009 rykket opp til øverste divisjon igjen etter å ha havnet på [[1._divisjon_fotball_for_menn_2009|tredje plass i 1.divisjon]], for deretter å vinne [[Kvalifisering_til_Tippeligaen_2010|kvalifiseringen]]. Gleden ble dog kortvarig og med kun 20 poeng ved serieslutt rykket man igjen ned til 1. divisjon. 

I tiden etter nedrykket gikk det opp og ned. I 2013 rykket klubben videre ned til tredje nivå, før man i 2015 var tilbake igjen i 1. divisjon. Året etter ble et historisk år for klubben da man for første gang nådde [[Norgesmesterskapet i fotball for menn 2016|finalen i Norgesmesterskapet]], der det ble sølv etter nederlag mot [[Rosenborg_Ballklub|Rosenborg]]. I de påfølgende årene ble laget værende i 1. divisjon, før man i 2021 nok en gang måtte ta den tunge turen ned til 2. divisjon. I 2022 var KIL tilbake igjen i 1. divisjon og nådde kvalifiseringskamper for opprykk til landets øverste divisjon både i 2022 og 2023 uten hell.<br/><br/><br/><br/>