Redigerer Kongsvinger (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Vinger_kirke.jpg|thumb|Vinger kirke]]
=== Før 1814 ===

Bygda Vinger ved Glommakneet har vært et viktig sted siden [[vikingtiden]], og det er gjort flere funn fra steinalderen i området rundt Vingersjøen.<ref>[https://niku.brage.unit.no/niku-xmlui/bitstream/handle/11250/2608085/NIKU%20Oppdragsrapport%20137-2018_Kongsvinger_2018.pdf Norsk institutt for kulturminneforskning: Arkeologi og forhistorie, Kongsvinger kommune, side 8 (publisert i 2018 av Hilde Rigmor Amundsen)] Besøkt 17. januar 2025</ref> Veien gjennom Eidskog til Sverige, [[Eskoleia]], er nevnt allerede i sagaene. Den krysset Glomma akkurat der [[elv]]en svinger brått mot vest. Lenge stod det en kirke, antagelig en stavkirke, på østsiden av Glomma. Vinger kirke nevnes første gang i sagaen om [[Håkon Håkonsson]], i beretningen om slaget mellom kongen og [[Ribbungene]] i 1227.

[[Tråstad skanse]], da benevnt Vingersund skanse, ble anlagt i 1658 for å beskytte fergestedet over elven. Det er også kart som tyder på at en skanse omtrent på samme tid ble anlagt litt høyere opp der den nåværende kirken senere ble bygget. Hovedforsvaret ble flyttet opp på toppen av Tråstadberget i 1673 ved anleggelsen av Vinger skanse, også kalt Gyldenborg etter [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]].

I 1681 kom det egentlige arbeidet på festningsanlegget Kongsvinger festning i gang. Ettersom kong [[Christian V]] foranlediget denne, la man til forstavelsen ''Kongs-'' foran Vinger festning. I denne forbindelse oppstod Leiren (''leiren'' som i ''militærleir''), med sine arbeidere (utkalte mannskaper). Disse bygde sine hus etter en rettvinklet gateplan, uttegnet av general [[Johan Caspar de Cicignon]]. Byens fødsel kan da altså legges til 1682, selv om det skulle gå 172 år før Kongsvinger ble [[kjøpstad]]. Ved kongelig resolusjon 4.11.1803 ble et midlertidig poståpneri gjort om til postekspedisjon gjeldende fra 1. januar 1804. 17. mai 1890 ble postekspedisjonen omgjort til postkontor.<ref>[https://digitaltmuseum.org/021166440675/2200-kongsvinger-postkontor DigitalMuseum: 2200 Kongsvinger (postkontor)] Besøkt 17. januar 2025</ref>

Området rundt festningen, Øvrebyen, er i dag dominert av trehusbebyggelse. Denne er bygget fra tidlig 1700-tall til sent 1800-tallet. [[Vinger kirke]], bygget på 1600-tallet, men med [[krusifiks]] fra 1300-tallet, ligger i bydelen Øvrebyen, ved byens gamle torg, nå kalt [[Kirketorget]]. Kirken ble ombygget flere ganger, i 1854 fikk den sitt for Norge sjeldne [[løkkuppel]]tårn. [[Kongsvinger-marken]], en heste- og buskapsmarken, ble arrangert første gang i 1798, og arrangeres fortsatt (per 2025) med tre dager i mai og september hvert år.<ref>[https://byen-var.no/kongsvingermarken/ Byen vår: Kongsvingermarken] Besøkt 17. januar 2025</ref>

=== 1814–1905 ===

Da Norge gikk inn i union med Sverige i 1814, ble Kongsvingers rolle i grenseforsvaret utspilt. I stedet ble byen et viktig stoppested for reisende mellom de to landene. Festningen forble likevel i drift, ettersom Glomma ble sett på som en viktig forsvarslinje dersom et av landene skulle bli invadert av en tredje part. I 1823 ble festningen likevel evakuert, og kun et fåtall ansatte ble igjen. Dette førte til at store deler av byens økonomiske grunnlag, som var å levere varer og tjenester til festningen, falt bort.

[[Aasmund Olavsson Vinje]] beskrev utsikten fra festningen som «ei av dei fagraste i landet», og befolkningen beskrev han slik  
{{sitat|''Dei ero kallade Noregs Franskmenn, og dette er ikki eit so usannt Ord endaa, for den seige norske Bonden er ikki so javnt at finna her. Der er Liv og lett Umtanke, og der er fleire Bønder, som lesa Tidender her enn kanskje paa nokon annan Stad i Landet, imindsto er dette Tilfellet i Aasnes, som er utruleg langt framme baadi med Husstell og jorddyrkning og den heile Livemaaten.|''[[Ferdaminne frå sumaren 1860]]''}} 
Vinje skrev også om de vakre gårdene ved Vingersjøens nordre bredd, med herregårder og høyerestandsselskapelighet med gjester fra både norske og svenske sosiale og politiske eliter. Foruten [[Oslo]] var det ingen annen by i Norge som hadde så mange kongebesøk som Kongsvinger i perioden 1814–1865.

En gruppe borgere under ledelse av postmester [[Ole J. Tommelstad]] lyktes i 1854 å få Stortinget til å gi Kongsvinger kjøpstadsrettigheter. Året etter ble byen skilt ut fra [[Vinger]] kommune som egen bykommune. I 1856 ble det bygget en bro av tre over Glomma ved Kongsvinger.

Jernbaneutbyggingen i Norge nådde Kongsvinger i 1862 på sin vei fra Oslo til Stockholm. Banen, og dermed [[Kongsvinger stasjon]], ble bygget sør for Glomma, mens Kongsvinger alltid hadde vært begrenset til nord for elven. Rundt stasjonen vokste det opp ny bebyggelse kalt Stasjonsbyen, som lå i Vinger kommune utenfor byen Kongsvinger .

Som et ledd i opprustningen i årene før [[unionsoppløsningen]], ble forsvarslinjen langs Glomma satt i stand på nytt. Kongsvinger festning ble ansett for å være sårbar om fiendtlig [[artilleri]] fikk fotfeste på Holtberget sør for Glomma. Nye forsvarsverk ble derfor bygd på Vardåsen og Gullbekkåsen, to tvillinghøyder nordvest for og høyere enn den gamle festningen. Dette ble til tvillingfortene [[Vardåsen og Gullbekkåsen fort]], som ble overlevert til Kystartilleriet i 1903. Anleggingen av disse fortene stimulerte byens økonomi atter igjen. Under forhandlingene om unionsoppløsningen krevde svenskene at alle moderne festningsanlegg langs grensen måtte rives, men gikk til slutt med på at anleggene ved Kongsvinger skulle spares.

=== Etter 1905 ===

I 1939 ble det tyske [[prise|prisemannskapet]] fra [[SS City of Flint|«City of Flint»]] internert på festningen, og slik fikk Kongsvingers befolkning stifte bekjentskap med den tyske krigsmakten lenge før andre i landet, da tyske offiserer kunne bevege seg fritt i byen med uniform. I april 1940 pågikk noen av de viktigste kampene i landet i Kongsvinger. Kongsvinger festning kapitulerte med en gang, men Vardåsen fort, under ledelse av den svenske kaptein [[Gösta Benckert]] med [[Max Manus]] og «[[Shetlands-Larsen]]» i kompaniet, kjempet i timevis mot tyske styrker før de slo retrett langs Glomma.

For å hindre tysk fremrykning forsøkte man å sprenge brua, men forsøket mislyktes. Brua ble stående, om enn med en spesiell profil. I 1949 ble en ny hengebru, [[Kongsvinger bru]], bygget ved siden av den gamle brua, ettersom den gamle brua i tillegg til å være skadet var blitt for liten.

Ved fortet på [[Gullbekkåsen]] ble [[Luftforsvarets stasjon Kongsvinger]] (LST/K) anlagt med [[radarstasjon]] i 1955, i operativ drift til 1964, da [[Luftforsvarets stasjon Mågerø]] overtok forsvarets [[radarovervåking]] av Sør-Skandinavia. Stasjonen ble [[Luftforsvarets Kontroll og Varslingsskole]] (LKVS) i 1964. Radaren dekket et område fra Steinkjer i nord til Hamburg i sør, fra Stockholm i øst til Bergen i vest. LKVS ble flyttet til Måkerøy 1. august 2002 og samtidig forsvant også [[Luftkontrollinspektoratet]] (LKI). Etter dette er anleggene på Gullbekkåsen tatt i bruk som fengsel, selv om selve radaren forble i drift. [[Vardåsen]] fort ble liggende ubrukt og forfalt.

I 1963 ble et regionsykehus åpnet i Kongsvinger, som etterhvert fikk et bredt utvalg av alt fra intensivavdeling til ortopedi. Året etter, i 1964, ble bykommunen Kongsvinger slått sammen med landkommunene [[Brandval]] og Vinger til Kongsvinger kommune. Kongsvinger var i denne forbindelse herredskommune (landkommune) i noen måneder, før bystatusen ble gjenopprettet. Det gamle skillet mellom Kongsvinger og Vinger ble dermed visket ut.

Kongsvinger svømmeanlegg åpnet i 1988, etterfulgt av [[Kongshallen|Kongsvinger ishall]] (Kongshallen) i 1992 og [[Kongsvingerhallen]] 14. desember 1997. I mellomtiden hadde riksvei 2 i 1991 blitt lagt i en ny trasé utenom sentrumsgatene, inkludert ei ny bru over Glomma, Gjemselund bru, ei ny bru langs Glomma under den gamle, Elvebredden bru, og Vinger tunnel under jernbanestasjonen.

Byens katolske menighet fikk sin egen kirke, [[Sta. Clara kirke|Sta. Clara katolske kirke]], i 2001. Dette ble den første nye kirke i byen siden 1697 og den første katolske siden før reformasjonen.

I sentrum samlet butikkene seg i kjøpesentre. I Midtbyen nord for Glomma er Kongssenteret det største med {{Nowrap|16 000 m²}} etter ferdigstillelsen i 2002. Deler av gågata i Sentrum Syd fikk glasstak. En annen endring i sentrum var at den gamle barneskolen Sentralskolen ble stengt i 2005 og en ny skole på [[Marikollen skole (Kongsvinger)|Marikollen]] ble åpnet. Bygningene til Sentralskolen ble deretter bygget inn i nye [[Sentrum videregående skole]], som er en sammenslåing av gamle Sentrum videregående skole og Kongsvinger tekniske fagskole. Biblioteket ble også flyttet hit. De nye bygningene åpnet i januar 2009.

Innen justissektoren ble det også bygget nytt. [[Kongsvinger fengsel|Nye Kongsvinger fengsel]] på Vardåsen åpnet i 2002, selv om utbyggingen enda pågikk noen år. Dernest kom Kongsvinger tinghus i 2006.