Redigerer Kongsvinger (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Vinger_kirke.jpg|thumb|Vinger kirke]]
=== Før 1814 ===

Bygda Vinger ved Glommakneet har vært et viktig sted siden [[vikingtiden]], og det er gjort flere funn fra steinalderen i området rundt Vingersjøen. {{Tr}} Veien gjennom Eidskog til Sverige, [[Eskoleia]], er nevnt allerede i sagaene. Den krysset Glomma akkurat der [[elv]]en svinger brått mot vest. Lenge stod det en kirke, antagelig en stavkirke, på østsiden av Glomma. Vinger kirke nevnes første gang i sagaen om [[Håkon Håkonsson]], i beretningen om slaget mellom kongen og [[Ribbungene]] i [[1227]]. Unionskongen [[Erik av Pommern]] besøkte Norge i [[1405]] og valgte da ''den Wingerske Kongevei''. {{Tr}}

[[Tråstad skanse]], da benevnt Vingersund skanse, ble anlagt i [[1658]] for å beskytte fergestedet over elven. Det er også kart som tyder på at en skanse omtrent på samme tid ble anlagt litt høyere opp der den nåværende kirken senere ble bygget. Hovedforsvaret ble flyttet opp på toppen av Tråstadberget i [[1673]] ved anleggelsen av Vinger skanse, også kalt Gyldenborg etter [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]].

I [[1681]]–[[1684]] kom det egentlige arbeidet på festningsanlegget [[Kongsvinger festning]] i gang. Ettersom kong [[Christian V]] foranlediget denne, la man til forstavelsen ''Kongs-'' foran Vinger festning. I denne forbindelse oppstod Leiren (''leiren'' som i ''militærleir''), med sine arbeidere (utkalte mannskaper). Disse bygde sine hus etter en rettvinklet gateplan, uttegnet av general [[Johan Caspar de Cicignon]]. Byens fødsel kan da altså legges til [[1682]], selv om det skulle gå 172 år før Kongsvinger ble [[kjøpstad]]. På slutten av [[1700-tallet]] fikk leiren midlertidig postkontor, seks år senere ble det permanent. {{Tr}}

Området rundt festningen, [[Øvrebyen]], er i dag dominert av trehusbebyggelse. Denne er bygget fra tidlig [[1700-tallet|1700-tall]] til sent [[1800-tallet|1800-tall]]. [[Vinger kirke]], bygget på [[1600-tallet]], men med [[krusifiks]] fra [[1300-tallet]], ligger i bydelen Øvrebyen, ved byens gamle torg, nå kalt [[Kirketorget]]. Kirken ble ombygget flere ganger, i [[1854]] fikk den sitt for [[Norge]] sjeldne [[løkkuppel]]tårn. [[Kongsvinger-marken]], en heste- og buskapsmarken, fikk kongelig brev i 1780-årene og arrangeres fortsatt med tre dager i [[mai]] og [[september]] hvert år. {{Tr}}

=== 1814–1905 ===

Da Norge gikk inn i union med Sverige i [[1814]], ble Kongsvingers rolle i grenseforsvaret utspilt. I stedet ble byen et viktig stoppested for reisende mellom de to landene. Festningen forble likevel i drift, ettersom Glomma ble sett på som en viktig forsvarslinje dersom et av landene skulle bli invadert av en tredje part. I [[1823]] ble festningen likevel evakuert, og kun et fåtall ansatte ble igjen. Dette førte til at store deler av byens økonomiske grunnlag, som var å levere varer og tjenester til festningen, falt bort.

[[Aasmund Olavsson Vinje]] beskrev utsikten fra festningen som «ei av dei fagraste i landet,» og befolkningen beskrev han slik (fra ''[[Ferdaminni fraa Sumaren 1860]]''): ''Dei ero kallade Noregs Franskmenn, og dette er ikki eit so usannt Ord endaa, for den seige norske Bonden er ikki so javnt at finna her. Der er Liv og lett Umtanke, og der er fleire Bønder, som lesa Tidender her enn kanskje paa nokon annan Stad i Landet, imindsto er dette Tilfellet i Aasnes, som er utruleg langt framme baadi med Husstell og jorddyrkning og den heile Livemaaten.'' Vinje skrev også om de vakre gårdene ved [[Vingersjøen]]s nordre bredd, med herregårder og høyerestandsselskapelighet med gjester fra både norske og svenske sosiale og politiske eliter. Foruten [[Oslo]] var det ingen annen by i Norge som hadde så mange kongebesøk som Kongsvinger i perioden 1814–1865.

En gruppe borgere under ledelse av [[postmester]] Ole J. Tommelstad lyktes i [[1854]] å få [[Stortinget]] til å gi Kongsvinger kjøpstadsrettigheter. Året etter ble byen skilt ut fra [[Vinger]] kommune som egen bykommune. I [[1856]] ble det bygget en bro av tre over Glomma ved Kongsvinger.

[[Jernbane]]utbyggingen i Norge nådde Kongsvinger i [[1862]] på sin vei fra Oslo til [[Stockholm]]. Banen, og dermed [[Kongsvinger stasjon]], ble bygget sør for Glomma, mens Kongsvinger alltid hadde vært begrenset til nord for elven. Rundt stasjonen vokste det opp ny bebyggelse kalt Stasjonsbyen, som lå i Vinger kommune utenfor byen Kongsvinger .

Som et ledd i opprustningen i årene før [[unionsoppløsningen]], ble forsvarslinjen langs Glomma satt i stand på nytt. Kongsvinger festning ble ansett for å være sårbar om fiendtlig [[artilleri]] fikk fotfeste på Holtberget sør for Glomma. Nye forsvarsverk ble derfor bygd på Vardåsen og Gullbekkåsen, to tvillinghøyder nordvest for og høyere enn den gamle festningen. Dette ble til tvillingfortene [[Vardåsen og Gullbekkåsen fort]], som ble overlevert til Kystartilleriet i [[1903]]. Anleggingen av disse fortene stimulerte byens økonomi atter igjen. Under forhandlingene om unionsoppløsningen krevde svenskene at alle moderne festningsanlegg langs grensen måtte rives, men gikk til slutt med på at anleggene ved Kongsvinger skulle spares.

=== Etter 1905 ===

I [[1939]] ble det [[Tyskland|tyske]] [[prise]]<nowiki/>mannskapet fra [[SS City of Flint|«City of Flint»]] internert på festningen, og slik fikk Kongsvingers befolkning stifte bekjentskap med den tyske krigsmakten lenge før andre i landet, da tyske [[offiser]]er kunne bevege seg fritt i byen med uniform. I april 1940 pågikk noen av de viktigste kampene i landet i Kongsvinger. [[Kongsvinger festning]] kapitulerte med en gang, men Vardåsen fort, under ledelse av den svenske kaptein [[Gösta Benckert]] med [[Max Manus]] og «[[Shetlands-Larsen]]» i kompaniet, kjempet i timevis mot tyske styrker før de slo retrett langs Glomma.

For å hindre tysk fremrykning forsøkte man å sprenge brua, men forsøket mislyktes. Brua ble stående, om enn med en spesiell profil. I [[1949]] ble en ny [[hengebro|hengebru]], Kongsvinger bru, bygget ved siden av den gamle brua, ettersom den gamle brua i tillegg til å være skadet var blitt for liten.

Ved fortet på [[Gullbekkåsen]] ble [[Luftforsvarets Stasjon Kongsvinger]] (LST/K) anlagt med [[radarstasjon]] i [[1955]], i operativ drift til [[1964]], da [[Luftforsvarets stasjon Måkerø]] overtok [[forsvaret]]s [[radarovervåking]] av Sør-[[Skandinavia]]. Stasjonen ble [[Luftforsvarets Kontroll og Varslingsskole]] (LKVS) i 1964. Radaren dekket et område fra [[Steinkjer]] i [[nord]] til [[Hamburg]] i [[sør]], fra [[Stockholm]] i [[øst]] til [[Bergen]] i [[vest]]. LKVS ble flyttet til Måkerøy [[1. august]] [[2002]] og samtidig forsvant også [[Luftkontrollinspektoratet]] (LKI). Etter dette er anleggene på Gullbekkåsen tatt i bruk som [[fengsel]], selv om selve radaren forble i drift. [[Vardåsen]] fort ble liggende ubrukt og forfalt.

I 1963 ble et regionsykehus åpnet i Kongsvinger, som etterhvert fikk et bredt utvalg av alt fra intensivavdeling til ortopedi. Året etter, i [[1964]], ble bykommunen Kongsvinger slått sammen med landkommunene [[Brandval]] og Vinger til Kongsvinger kommune. Kongsvinger var i denne forbindelse herredskommune (landkommune) i noen måneder, før bystatusen ble gjenopprettet. Det gamle skillet mellom Kongsvinger og Vinger ble dermed visket ut.

Kongsvinger svømmeanlegg åpnet i 1988, etterfulgt av [[Kongsvinger Ishall]] i 1992 og [[Kongsvingerhallen]] [[14. desember]] [[1997]]. I mellomtiden hadde riksvei 2 i 1991 blitt lagt i en ny trasé utenom sentrumsgatene, inkludert ei ny bru over Glomma, Gjemselund bru, ei ny bru langs Glomma under den gamle, Elvebredden bru, og Vinger tunnel under jernbanestasjonen.

Byens katolske menighet fikk sin egen kirke, [[Sta. Clara kirke|Sta. Clara katolske kirke]], i 2001. Dette ble den første nye kirke i byen siden 1697 og den første katolske siden før reformasjonen.

I sentrum samlet butikkene seg i [[kjøpesenter|kjøpesentre]]. I Midtbyen nord for Glomma er Kongssenteret det største med {{Nowrap|16 000 [[kvadratmeter|m²]]}}  etter ferdigstillelsen i [[2002]]. Deler av gågata i Sentrum Syd fikk glasstak. En annen endring i sentrum var at den gamle barneskolen Sentralskolen ble stengt i 2005 og en ny skole på [[Marikollen skole (Kongsvinger)|Marikollen]] ble åpnet. Bygningene til Sentralskolen ble deretter bygget inn i nye [[Sentrum videregående skole]], som er en sammenslåing av gamle Sentrum videregående skole og Kongsvinger tekniske fagskole. Biblioteket ble også flyttet hit. De nye bygningene åpnet i januar 2009.

Innen justissektoren ble det også bygget nytt. [[Kongsvinger fengsel|Nye Kongsvinger fengsel]] på Vardåsen åpnet i 2002, selv om utbyggingen enda pågikk noen år. Dernest kom Kongsvinger tinghus i 2006.