Redigerer Kongsgård (Stavanger) (avsnitt)

== Bispegården==
Trond Meling mente at en satte opp trebygninger omtrent samtidig som Domkirken ble påbegynt (ca. 1100). Det er funnet rester av et [[laftet]] byggverk ved vestenden av dagens skolebygg fra denne perioden. Plasseringen og orienteringen til trebygningen antyder imidlertid at gården kan ha hatt en lignende, firkantet form, som den vi kjenner fra senere.<ref name="Meling, 2004, side 209">Meling, 2004, side 209.</ref>

I starten på 1200-tallet ble det bygget en murbygning i den sørligste delen av dagens hovedbygg. Det var ett vindu i [[Gotisk arkitektur|gotisk]] stil. Dette huset var i [[Murstein|mur]] i to etasjer. Hvilken funksjon bygningen kan ha hatt, vet vi ikke. Det har trolig vært flere typer bygninger helt fra starten av,  og flere har trolig hatt husrom der. I tillegg til boliger har det trolig også vært flere driftsbygninger. Biskopen måtte bl.a. ha gode lagringsmuligheter siden det mest av inntektene og avgiftene til bispestolen, kom som [[naturalia]].<ref name="Meling, 2004, side 209"/>

I andre halvdel av 1200-tallet ble bispeboligen fullført og det ble oppført en ringmur mot nord (retning [[Vågen (Stavanger)|Vågen]]), og trolig også mot vest (retning [[Kiellandshagen]]).<ref name="Meling, 2004, side 209"/> Vi vet ikke hvor andre bygninger på gården har stått, men de fleste bispegårdene lå langs ytterkantene av anlegget, med et åpent gårdsrom i midten.<ref>Meling, 2004, side 209 med henvisning til Nordeide, S. Wallaker: [[Erkebispegården]] i Trondheim. Beste tomta i by'n. [[NIKU]]. Trondheim, 2003, side 148.</ref> Det er også mulig at det ble fylt ut i [[Breiavatnet]], siden det er påvist plantemateriale fra middelalderen i vatnet.<ref>Meling, 2004, side 209 med henvisning til Sandvik, P. U. & Ramstad, S. : Undersøkingane i Byparken og Breiavatnet, Eiganes gnr. 58, Stavanger kommune 2002. Upublisert oppdragsrapport (B), Arkeologisk museum i Stavanger 2002/1O.  Stavanger, 2002.</ref> Over bygningsrestene var det flere utfyllingslag som kan være avsatt i middelalderen.<ref name="Meling, 2004, side 210">Meling, 2004, side 210.</ref> Ved en arkeologisk utgraving i skolegården i 1995, ble det også funnet keramikk som dateres tilbake til slutten av 1200-tallet.<ref>Romanowska-Steen, 1995.</ref>

Knut Helle<ref>Helle, 1975.</ref> mente at kjelleren ble ferdigstilt mellom 1275 og 1300. Bispegården er første gang omtalt i skriftlige kilder i 1297.<ref name="dokpro.uio.no">DN III nummer 39 (http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1162&s=n&str={{Død lenke|dato=september 2021 |bot=InternetArchiveBot }}) og RN II nummer 906 (http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2068&s=n&str=).</ref> I skriftlige kilder<ref>Lexow, 1960 og Helle, 1975.</ref> omtales flere rom i Bispegården, det er målstuen (omtalt i 1302) - både en mindre (i 1315) og en større (i 1316), Julehallen (i 1362), en malt hall (i 1368), et malt loft (i 1362), en [[setestue]] (i 1392), det fornemmste dagligrommet og en lillestue (i 1408). Det kan være at noen rom kan ha hatt ulike navn til ulike tider. I kjelleren ble det i 2005 funnet et gotisk vindu ned til 2m under det daværende golvet, og murverk som viste at taket hadde bestått av to tønnehvelv. Hvelvene ble kalket og steinfundamentene er nå bevart under glass. Det ble også funnet en innendørs brønn, som trolig fikk vannet ved tilsig fra [[Breiavatnet]]. På Bispekapellets sørvegg kan vi se rester av et tak, som må ha tilhørt Bispegården.

Murene på hovedbygningen er om lag en meter tykke og 3 til 3,5m høye.<ref name="Lexow, 1960">Lexow, 1960.</ref> Med unntak av rommet under kapellet, har alle rommene hver sin utgang. De fleste rommene hadde ikke noen direkte forbindelse med hverandre. Det er bevart noen vinduer i gotisk stil. I 1913 ble det også funnet profiler i [[Gotisk arkitektur|gotisk]] stil ved graving i en bod nær muren til Domkirken.<ref>1. mai fra 8. september 1913.</ref>

[[Bispekapellet]] ble bygd i tilknytting til den nordlige delen av bispeboligen. Kongsgård og Bispekapellet er bygd med en sammenhengende grunnmur, selv om Bispekapellets grunnmur er forlenget noe i retning av [[Breiavatnet]]. Bispekapellet har vært biskopens private kapell og vært en del av Bispegården. Det har vært argumentert for at fundamentet for Bispekapellet er den yngste delen.<ref>[[Andreas Emil Erichsen]], [[Privatarkiv]] 110 i [[Stavanger Byarkiv]], boks 23, side 19.</ref>