Redigerer Kongressen (USA) (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Combined--Control of the U.S. House of Representatives - Control of the U.S. Senate.png|thumb|right|600px|Graf som viser den politiske kontrollen av Kongressen fra 1855 til 2013 <ref>{{kilde www |url=http://uspolitics.about.com/od/usgovernment/l/bl_party_division_2.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-09-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121101145605/http://uspolitics.about.com/od/usgovernment/l/bl_party_division_2.htm |arkivdato=2012-11-01 }}</ref>.]]
[[Den kontinentale kongress|Den første kontinentale kongress]] begynte som en samling av tolv av de tretten representantene for [[De tretten koloniene]] den 5. september 1774.<ref>Kramnick, Isaac (ed); Thomas Paine (1982). Common Sense. Penguin Classics. side 21.</ref> Den andre kontinentale kongress møttes 4. juli i 1776 og ratifiserte [[USAs uavhengighetserklæring]] fra Storbritannia og omtalte den nye nasjonen for første gang som ''Amerikas forente stater''. Konføderasjonskongressen opprettet USAs første grunnlov, [[Konføderasjonsartiklene]], i 1777. Konføderasjonsartiklene var i kraft fra 1781 til den ble erstattet av den nye grunnloven i 1789. Mellom 1790-tallet til 1820-tallet var det politiske landskapet i Kongressen styrt av maktkampen mellom [[Føderalistpartiet]], som ønsket en sterk [[føderal]] regjering, og [[Det demokratisk-republikanske parti]] som ønsket mest mulig selvstyre for delstatene. Kjente politikere fra Føderalistpartiet var [[Founding Fathers of the United States|landsfederne]] [[John Adams]] og [[Alexander Hamilton]], mens politikere fra Det demokratisk-republikanske parti var [[Thomas Jefferson]], [[James Madison]] og [[James Monroe]]. 

Fra 1830-tallet til 1900 var Kongressen dominert av den politiske drakampen mellom [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]], etablert som en etterfølger av  Det demokratisk-republikanske parti i 1828, og utbryterpartiet [[Det nasjonalrepublikanske partiet]]. Nasjonalrepublikanerne ble til [[Whig Party (USA)|Whig Party]] på 1830-tallet og senere til [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]] i 1857. [[Den amerikanske borgerkrigen]] fra 1861 til 1865 førte til at Det republikanske parti kontrollerte Kongressen fra 1877 til 1901.<ref>Margaret S. Thompson, ''The "Spider Web": Congress and Lobbying in the Age of Grant'' (1985)</ref> I 1913 ble den 17. grunnlovsendringen gjennomført som krevde at også senatorer var folkevalgte i stedet for utnevt av lokale politikere i delstatene.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=_MGEIIwT5pUC&printsec=frontcover&dq=Zelizer+Julian+2004+American+Congress+The+Building+of+Democracy&hl=no|tittel=The American Congress: The Building of Democracy|etternavn=Zelizer|fornavn=Julian E.|dato=2004-09-21|utgiver=HarperCollins|isbn=978-0-547-34550-5|språk=en}}</ref><ref>http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/08/21/AR2009082103033.html</ref> 

[[Den store depresjonen]] på 1930-tallet ga Det demokratiske parti [[dominans]] i Kongressen over flere tiår.<ref>{{Kilde avis|tittel=THE CONGRESS: 72nd Made|url=http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,740692,00.html|avis=Time|dato=1930-11-17|besøksdato=2022-07-11|issn=0040-781X|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,760301,00.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2010-08-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100826092956/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,760301,00.html |url-status=død }}</ref> Det demokratiske parti og president [[Franklin D. Roosevelt]] førte en politikk som i 1932 ga mye av Kongressen sin makt over til presidenten og [[den utøvende makt]] <ref>English, Ross (2003). "The United States Congress". New York, NY: Manchester University Press. Side 14.</ref>. Demokratene hadde flertall i både Representantenes hus og Senatet inntil [[andre verdenskrig]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,932828,00.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2010-10-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101014141814/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,932828,00.html |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,932900,00.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2010-10-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101014142602/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,932900,00.html |url-status=død }}</ref> Gjennom etterkrigstiden og frem til valget av [[John F. Kennedy]] i 1960 var Kongressen styrt av Det republikanske parti.<ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,820388-2,00.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2011-05-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110501130122/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,820388-2,00.html |url-status=død }}</ref> 

På 1970-tallet fikk [[lobbyister]] og såkalte [[politiske handlingskomiteer]] en økende innflytelse i amerikansk politikk.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=fWpE_HxuxVEC&dq=Smith,+Steven+S.,+Jason+M.+Roberts,+and+Ryan+Vander+Wielen+(2007).+The+American+Congress&printsec=frontcover&redir_esc=y&hl=no|tittel=The American Congress|etternavn=Smith|fornavn=Steven S.|etternavn2=Roberts|fornavn2=Jason M.|etternavn3=Wielen|fornavn3=Ryan J. Vander|dato=2005-09-12|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-1-139-44699-0|språk=en}}</ref> Fra 1974 til 1984 økte eksempelvis antallet politiske handlingskomiteer fra 608 til 3803 og donasjoner til politiske kampanjer fra 12,5 millioner dollar i 1974 til 120 millioner dollar i 1984.<ref>{{Kilde avis|tittel=CAMPAIGN SPENDING IN CONGRESS RACES SOARS TO NEW HIGH|url=https://www.nytimes.com/1992/10/29/us/campaign-spending-in-congress-races-soars-to-new-high.html|avis=The New York Times|dato=1992-10-29|besøksdato=2022-07-11|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Adam|etternavn=Clymer}}</ref><ref>http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A2935-2004Oct2.html</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1990-08-12-op-739-story.html|tittel=PAC Paranoia: Congress Faces Campaign Spending : Politics: Hysteria was the operative word when legislators realized they could not return home without tougher campaign finance laws.|besøksdato=2022-07-11|dato=1990-08-12| språk=en-US| verk=Los Angeles Times}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,953584-2,00.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2011-04-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110429013742/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,953584-2,00.html |url-status=død }}</ref> I 2009 fantes det hele 4600 politiske handlingskomiteer<ref>{{Kilde www|url=https://usatoday30.usatoday.com/news/washington/2009-03-01-pacmoney_N.htm|tittel=PACs spent record $416M on federal election - USATODAY.com|besøksdato=2022-07-11|verk=usatoday30.usatoday.com}}</ref> og mellom 2007 og 2008 mottok 175 medlemmer i Kongressen mer enn halvparten av deres økonomiske kampanjebidrag fra politiske handlingskomiteer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/tarp-funds-get-recycled-political-contributions-75963|tittel=TARP Funds Get Recycled as Political Contributions|besøksdato=2022-07-11|dato=2009-03-20|fornavn=Michael|etternavn=Isikoff|fornavn2=Dina Fine|etternavn2=Maron|språk=en|verk=Newsweek}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Campaign Finance; Problems in the PAC's: Study Finds Frustration|url=https://www.nytimes.com/1988/02/14/us/campaign-finance-problems-in-the-pac-s-study-finds-frustration.html|avis=The New York Times|dato=1988-02-14|besøksdato=2022-07-11|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Richard L.|etternavn=Berke|fornavn2=Special To the New York|etternavn2=Times}}</ref>