Redigerer Kongevåpen (avsnitt)

===Før 1905===
I tidligere tider var det ikke et skille mellom konge- og riksvåpen i Norge. Det norske riksvåpenet ble på [[1200-tallet]] brukt av kongene og var ætte-, konge- og riksvåpen, uten skille mellom konge og stat. På [[1300-tallet]] ble våpenet kombinert med andre ætters våpen, da [[sverreætten]]s [[mannslinje]] døde ut. I unionstiden med [[Danmark]] var riks- og kongevåpenet [[kvadrert|firedelt]] ved et [[dannebrog]]skors med [[Danmarks riksvåpen|Danmarks våpen]] i første [[felt (heraldikk)|felt]] og Norges i det andre, deretter de øvrige riksdelene, og kongeslektens våpen i et [[hjerteskjold]].

Etter [[Kielfreden]] i [[1814]] tok kongen av [[Sverige]] det norske riksvåpen inn i sitt svenske konge- og riksvåpen, slik at skjoldet ble tredelt med Sveriges tre kroner øverst, Norges løve i [[heraldisk høyre]] felt og Sveriges [[folkungaætten|folkunge]]løve i venstre felt. Dette våpenet ble også brukt som [[unionsvåpen]] og kongevåpen for de første felles norske og svenske konger etter at [[unionen mellom Sverige og Norge]] ble inngått. At våpenet tydelig signaliserte svensk overhøyhet og dessuten ble brukt som riksvåpen i Sverige, vakte misnøye i Norge. Det norske ønsket om [[symbol]]er som markerte likestilling mellom statene, ble imøtekommet av kong [[Oscar I]]. I [[1844]] ble det innført et unions- og kongevåpen med landenes riksvåpen sidestilt i et [[kløvd]] skjold, Sveriges på heraldisk høyre side, Norges til venstre, og slekten [[Bernadotte]]s våpen i hjerteskjoldet. Over skjoldet sto ''to'' kongekroner for å vise at kongen regjerte over en union bestående av to selvstendige kongeriker. Dette våpenet ble brukt av kongefamilien og for unionelle saker gjennom resten av unionstiden til [[1905]].