Redigerer Kondensator (elektrisk) (avsnitt)

== Reaktansen, kapasitansen ==
[[Fil:VI phase.svg|mini|Faseforholdene for sinussignaler i en kondensator (øverst) og i en spole (nederst). Strømmen er farget blå, spenningen rød. Strøm og spenning ligger <math>\pi/2</math> radianer fasefoskjøvet, altså 90 grader, For kondensatoren ligger spenningen etter strømmen, for spolen er det omvendt.
At amplitudene er like store er for illustrasjonens del. Dobles frekvensen, vil strømmen for kondensatoren dobles og for spolen halveres, når påtrykket er en fast spenningsverdi.]]

Reaktansen <math>\ X = {-j\over {2\pi f C}} = {-j\over {\omega C}}</math> for en kondensator kalles kapasitansen, og dens verdi, kapasiteten, måles i Ohm, eller Ω. (For en [[Spole (induktans)|spole]], som oppviser en induktivitet, kalles reaktansen en induktans.)

Kapasiteten kan kalles vekselstrømsmotstanden for kondensatoren. Fra formelen ses at reaktansen avtar i verdi ved stigende frekvens; den er omvendt proporsjonal med frekvensen. Jo høyere frekvens, jo bedre leder kondensatoren strøm.

Fra formelen <math>\ I = {dU\over dt}\cdot C</math> ses at strømmen i kondensatoren er størst når spenningen over den stiger hurtigst. Med en sinusspenning påtrykt kondensatoren er strømmen størst når <math>{dU\over dt}</math> er størst, noe som skjer når spenningen stiger og går fra en negativ verdi gjennom 0. Når spenningen når toppen er stigningen <math>{dU\over dt}</math> lik null og strømmen er da null. Fasen mellom strøm og spenning er derfor alltid 90 grader fra hverandre, eller <math>{\pi\over 2}</math>radianer.

At kapasitansens strøm ligger foran spenningen i illustrasjonen, fører til at reaktansen for en kondensator får et negativt fortegn. For en spole kommer spenningen først, og fortegnet for reaktansen blir positivt.

Når en resistans tilføyes reaktansen (her: kapasitansen) danner disse to komponentene sammen en motstandstype mot strømledningen som er en mellomting mellom resistans og reaktans, kalt en [[impedans]].