Redigerer Kommunevåpen i Norge (avsnitt)

== Fastsettelse ==
Fra 1930-årene til 2018 kunne ikke kommunevåpen endelig vedtas av kommunen selv, men det vanlige var å søke om fastsettelse ved [[kongelig resolusjon]]. Forslag til kommunevåpen fra kommunestyret ble da sendt til [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]] som la saken frem for [[Riksarkivet]] til vurdering. Et vilkår for å få godkjenning var at våpenet fulgte de heraldiske reglene som [[Riksarkivet]] hadde praktisert siden slutten av 1930-årene. Disse reglene var strengere enn de hadde vært frem til 1930, og strengere enn reglene i de fleste andre land. Disse reglene ble ikke fulgt i byvåpen godkjent for [[Lillehammer]] (1898), Horten (1907) og [[Kongsberg]] (1926).

Kjernen i de nå underkjente norske reglene var kravet til enkel utforming. Våpen skulle normalt bare ha ett figurmotiv, én farge (rød, blå, svart eller grønn) og ett metall (sølv eller gull). Figurene i våpnene skulle være generelle og ikke avbilde bestemte ting, bygninger, personer eller liknende. Det skulle være mulig å lage et bilde av figurene i rene fargeflater, uten perspektiv og skyggelegging, slik at figurene kunne gjenkjennes bare ut fra silhuetten. Farger og figurer skulle være stiliserte, slik at våpenet var klart og tydelig på avstand og i lite format. Våpenet var definert ikke i form av en tegning, men av en kort beskrivelse eller [[blasonering]]. 

Nye kommunevåpen skal fremdeles være ulik andre våpen som de ellers lett kan forveksles med. Vedtak ved kongelig resolusjon ble gjort i form av en blasonering, for eksempel «På&nbsp;gull&nbsp;bunn&nbsp;en&nbsp;oppvoksende&nbsp;sort&nbsp;bondestridsøks» for [[Telemark|Telemark fylkeskommune]] i 1970. Med vedtaket fulgte også en godkjent tegning av våpenet i skjold og flagg som eksempel på riktig heraldisk avbildning. Men tegningen var ikke definisjonen av våpenet – det kunne fremstilles på mange ulike måter, så lenge det entydig svarte ti blasoneringen. Eksempelvis er [[Norges riksvåpen]] heraldisk korrekt i alle offisielle utgaver siden 1844, både de som kom i 1905, 1937 og senest i [[Stortinget]]s versjon fra 2016.

Etter utenlandsk skikk brukte byer i Norge ofte en borgkrone på øvre skjoldkant, men den inngikk ikke i blasoneringen som definerte våpenet ved kongelig resolusjon.

Under følger et galleri over kommunevåpen i Norge som er i bruk i dag. For kommunevåpen brukt av tidligere norske kommuner, se [[tidligere kommunevåpen i Norge]].