Redigerer Kolsåsbanen (avsnitt)

=== Utbygging av banen ===
[[Fil:B%C3%A6rumsbanen_Class_C_at_Kols%C3%A5s.jpg|left|thumb|[[Type C1]] forstadsbanevogn, Kolsås stasjon mai 1943.]]
''Kristiania Elektriske Sporvei'' drev fra 1894 en sporveislinje fra [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] til [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] med sidespor til [[Skarpsno]].  Denne ble i 1903 forlenget til [[Skøyen]] ([[Skøyenlinjen]]) og den [[19. mai]] [[1919]] til [[Lilleaker]], i egen trasé fra Skøyen ([[Lilleakerbanen]]).

Bærum kommune avstod grunn i 1921 og bygget linje til Bekkestua. Denne åpnet [[1. juli]] [[1924]] og [[3. november]] samme år ble strekningen forlenget til [[Haslum]]. Da [[Oslo kommune]] overtok det meste av linjenettet i [[Oslo]] som [[Oslo Sporveier]]&nbsp;A/S i 1924, flyttet Kristiania Elektriske Sporvei til [[Avløs stasjon|Avløs]] og ble videreført som Bærumsbanen. På Avløs stasjon ble det bygget verkstedbygning og vognhall og selskapet drev videre den tidligere Lilleakerbanen. Endeholdeplassen i Oslo ble lagt til [[Wessels plass (Oslo)|Wessels plass]].

Etter at [[Østensjøbanen]] åpnet i 1926, var det ønskelig å få til gjennomgående trafikk, og etter mange forhandlinger, som blant annet medførte at Oslo Sporveier overtok Bærumsbanen, ble det kjørt gjennomgående vogner fra [[Oppsal stasjon|Oppsal]] til Kolsås, i den såkalte Østensjø–Bærumsbanen fra [[4. januar]] [[1937]].

Fra [[1. januar]] [[1930]] ble Bærumsbanen forlenget til Kolsås, dog med enkeltspor fra [[Valler stasjon|Valler]], da det ikke var økonomi til dobbelspor før i 1942. Krigstidens bensinmangel førte til et stort press på banetrafikken.

I [[1942]] ble det bygget en sporforbindelse mellom Jar og [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]] og banen fra Kolsås ble kjørt inn på [[Holmenkollbanen]]s trasé og linjenett til [[Nationaltheatret stasjon (T-bane)|Nationaltheatret]]. Lilleaker–Østensjøbanen fortsatte mellom Jar og [[Oppsal stasjon|Oppsal]]. Dette ble gjennomført fra [[15. juni]] [[1942]]. I perioden 1942–1982 ble banen trafikkert av brede mørkeblå vogner av type C. I begynnelsen var det 8 vogner levert av Skabo med nummer 301 - 308. Allerede i 1943/44 ble det skaffet 2 nye vogner ved å kløyve to gamle A-vogner og sette på nytt understell og elektrisk anlegg, nr.401, 402. Disse fikk littera D.

På 40-tallet begynte leveransen av nye vogner produsert på Bærumsbanens eget verksted på Avløs. I perioden 1949 til 1966 ble det levert 9 vogner, nummer 403 - 411. I alt hadde banen 17 C-vogner i drift i 1966. Originalt kunne bare 300-vognene koples i tog og 400-vognene kunne bare koples med 400-vognene.  På 60-tallet gikk man over til Siemens kjøresystem med dødmannsknapp, noe som førte til at alle vognene kunne koples i tog etter ombygning. Bare 408 og 409 ble ikke bygd om. 1960 fikk banen 2 T-vogner, levert av NEBB, som var ment som prototypevogner til den nye T-banen i øst. De fikk rundt 1970 nummer 451 og 452. 

I 1982 ble noen av C-vognene sendt til Majorstuen for å trafikkere de andre linjene på det vestlige nettet. Kolsåsbanen fikk åtte nye vogner fra serien 1319-33. Disse gikk enkle på dagtid og som tog i rushtidene. I tillegg ble det kjørt tre C-tog og et antall enkle C-vogner som ekstravogner. De eldste vognene, 301 - 308, ble omnummerert til 421 - 428. For å kunne utrangere eldre vogner i vest, ble 16 T-banevogner fra østsiden ombygd for bruk på de vestlige banene. Dette ble gjort i to omganger 1985-89 og førte til at Kolåsbanens "gamle blå" stort sett endte på Majorstuen. 

Det var de såkalte 1300-vognene (1301–1349) som overtok det meste av trafikken på banen. De var nybygde eller nyombygde. De første årene ble banen kjørt enmannsbetjent, noe som skapte forsinkelser. Etter at det ble forbindelse til det østlige nettet i 1993, bygde man om hele banen nokså provisorisk til å kunne ta tog med tre vogner. 
{{venstrebilder|{{Veibilde|T1300,_T5_1313,_Valler_HKG.JPG|Ved Valler stasjon 2006}}
{{Veibilde|1300-tog ved avloes 2006 05 14 hkg.jpg|Ved Avløs 2006}}
{{Veibilde|Bekkestua t-bane.jpg|Bekkestua stasjon (foto: Kjetil Ree, 2006)}}
{{Veibilde|Lysakerelven stasjon.jpg|Lysakerelven stasjon. Denne stasjonen ble lagt ned i forbindelse med ombyggingen.}}}}