Redigerer Kolonneorientert database (avsnitt)

=== Presentasjon ===
Data i en relasjonsdatabase representeres som en todimensjonal tabell med kolonner og rader. Dette er uavhengig av den underliggende datastukturen er rad- eller kolonnebasert.

For eksempel kan en databasetabell se slik ut:

{| class="wikitable"
!Rad_id
!Ansatt_id
! Etternavn
! Fornavn
! Lønn
|-
| 001
| 10
|Nilsen
|Thomas
| 60 000
|-
| 002
| 12
|Moen
|Erik
| 80 000
|-
| 003
| 11
|Jørgensen
|Anna
| 94 000
|-
| 004
| 22
|Moen
|Marit
| 55 000
|}

Tabellen har en ansattidentifikator (ansatt_id), navnefelt (etternavn og fornavn) og lønn. Dette todimensjonale formatet er en [[abstraksjon]], mens den faktiske implementeringen krever at dataene [[Serialisering|serialiseres]] på en eller annen form.

Den dyreste operasjon for [[Platelager|harddisker]] er søk. For å forbedre den generelle ytelsen bør relaterte data lagres på en måte som minimerer antall søk. Dette er kjent som [[referanselokalitet]], og dette grunnleggende konseptet dukker opp i mange sammenhenger. Harddisker er organisert i en serie [[Disksektor|blokker]] med fast størrelse, vanligvis nok til å lagre flere rader i tabellen. Ved å organisere tabellens data slik at rader passer innenfor disse blokkene, og ved å gruppere relaterte rader i sekvensielle blokker, minimeres antallet blokker som må leses eller søkes i for de fleste tilfeller, samt antallet søk.

En undersøkelse av Pinnecke med kolleger<ref name="Are Databases Fit for Hybrid Workloads on GPUs? A Storage Engine’s Perspective">{{Kilde konferanse|url=http://wwwiti.cs.uni-magdeburg.de/iti_db/publikationen/ps/auto/Pinnecke+BCS17.pdf|doi=10.1109/ICDE.2017.237}}</ref> beskrev teknikker for kolonne- og rad-hybridisering per 2017.