Redigerer Knytlinga saga (avsnitt)

== Om Knut den helliges fromhet ==
Regimet til Knut Sveinsson, den senere Knut den hellige, opptar kapitlene 23-72 av Knýtlinga saga. Fortellingen om kong Knut hviler på den danske latintradisjonen bestående av to [[hagiografi]]ske fortellinger om Knuts liv skrevet av [[England|engelskmenn]] som levde i Danmark. Den enes navn er ukjent, men den andre ble kalt for [[Ailnoth]] og var en munk fra [[Canterbury]] som levde i landflyktighet som en følge av den [[Normannere|normanniske]] erobringen av England i [[1066]]. Disse helgenbiografiene ga kildemateriale til flere senere [[latin]]ske verker om Danmark, inkludert den berømte ''Gesta Danorum''.

I Knýtlinga saga er Knut framstilt på maskulint vis og portrettert som en [[viking]], som en hersker og som en kristen [[martyr]]. Når hans far dør er han ute på et herjingstokt, men blir senere valgt som konge for å beskytte mot nettopp vikingtokt, og styrer deretter på en slik måte at han blir fordømt av sine egne undersåtter når han forbyr vikingtokt, en aktivitet som forfatteren fremstiller som hedensk atferd. Det er likevel lite i Knýtlinga saga som tyder på at Knut har gjennomgått en religiøs vekkelse etter at han fordømmer vikingtokter, noe man kanskje burde forvente av en person hvis hellighet ble bekreftet av mirakler etter hans død.

Hagiografiens tradisjonelle trekk om avvise seksuelle fristelser får sitt tema i fortellingen om kong Knut, men på et noe kuriøst vis. Sagaen slår fast at Knut er gift og har en sønn, og deretter forteller at kongen ved en fest begjærer en prests hustru og forlanger at hun blir fraktet til hans seng. Når Knut kryper opp i sengen overtaler kvinnen ham til ikke å begå hor. Hun minner ham om at det finnes en større konge enn ham selv, og at Gud vil behandle Knut slik han behandler henne. Knut sier seg da enig og tilbringer natten i en annen seng. Det som tilsynelatende blir fremstilt som en passende fromhet er i realiteten en sammenligning mellom [[Jesus Kristus|Kristi]] lidelse på korset med ubehaget av å være monogam i ekteskapet.