Redigerer Knut Hamsun (avsnitt)

=== Oppvekst ===
[[Fil:Knut Hamsun as teenager at 14 (1874) in Tranøy.jpg|thumb|upright|Knut Hamsun på [[Tranøy]] som 14-åring.]]
[[Fil:Knut Hamsun in Chicago, 1884.jpg|thumb|upright|Hamsun som sporvognskonduktør i [[Chicago]] under sitt første opphold i [[USA]] i 1884.]] 
Hamsuns fødested er vanligvis oppgitt å være [[Lom]], men blir også påstått å være [[Vågå]].{{efn|Selv om [[Lom kommune]] har flest institusjonelle minner etter Hamsun, med ''Hamsunstuggu'', er det usikkerhet hvor Hamsun egentlig ble født. Faren både leide gården Garmotræet i Lom og eide gården Skultbakken i [[Vågå]] på det tidspunktet da Knut ble født. «Knud Pedersen ble døpt i kirken i Garmo. Fødestedet er derimot usikkert. Gården Viste i Vågå, der foreldrene giftet seg, verserer i den muntlige tradisjonen som mulig fødested. Men lokalhistorikere har tradisjonelt holdt fram Skultbakken i Vågå, som faren overtok og Garmotræet som de to mest sannsynlige fødselssteder. I ''Larsen 1'' drøftes dette kildematerialet. Foreldrene opplyste i forbindelse med folketellingen både i 1865 og i 1875 (etter konfirmasjonen) at sønnen er født i Vågå. Hamsun selv var åpenbart ikke sikker på hvor han var født, han oppga vekselvis Vågå og Lom».<ref>(Kolloen, ''Svermeren'', s. 453)</ref> Larsen konkluderer for sin del med Vågå. For biografiens del er det ikke lett å se betydningen av å identifisere det faktiske fødestedet. Begge alternativer innebærer stort sett samme kulturgeografiske og samfunnsøkonomiske bakgrunn.}} 28. august 1859 ble han døpt i [[Garmo stavkirke]], som nå står på [[Maihaugen]]. Sine første barneår tilbrakte han på gården Garmotræet i [[Lom]], i et hus nå kjent som [[Hamsunstugu]].

Påsken 1860 flyttet hans far, 31 år gamle Peder Pedersen Skultbakken, til [[Hamarøy]] i [[Nordland]] (4,5 døgns reise med dampbåt fra [[Trondheim]]). Tre år senere kom hans kone, barna og svigerfaren flyttende etter fra Lom. I 1865 var familien etablert på gården Søndre Hamsund, som Skultbakken forpaktet samtidig som han arbeidet som [[skredder]]. Der vokste Knut Hamsun opp og tok senere navn etter stedet; men bare hans far står oppført i [[kirkebok]]en som innflytter, utflyttet fra Lom. [[Folketelling]]en i 1865 var den første som oppga folks fødested.<ref>[[Tore Pryser]]: ''Norsk Historie 1814-1860'' (s. 43), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2</ref> Som voksen iscenesatte Hamsun seg selv ved å fortelle [[Edvard Brandes]] at han «''var født paa Havet og opdraget i en norsk Fjeld[[bygd]]''». Han gjorde seg også et år yngre enn han var, noe som først ble oppdaget da han fylte 50 i [[1909]]. Ettersom faren hans først døde i [[1907]], og hans mor Tora Olsdatter i [[1919]], er det forunderlig at aldri noen litteraturforsker intervjuet dem om sønnen.<ref>[[Jørgen Haugan]]: ''Solgudens fall - Knut Hamsun'' (s. 24-25), forlaget Aschehoug, Oslo 2004, ISBN 82-03-18770-6</ref>

Gården Hamsund som i dag er fredet, tilhørte bror til Hamsuns mor, den velstående [[handelsmann]]en Hans Olsen.<ref>[https://www.riksantikvaren.no/Fredning/Fredninger/Eldre-fredninger/2007/Hamsund-gaard-paa-Hamaroey-fredet Fredning av gården Hamsund]</ref> Ni år gammel flyttet Hamsun inn hos Hans Olsen som var streng, sterkt religiøs og trangsynt, og Hamsun trivdes dårlig.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.gyldendal.no/Forfattere/Hamsun-Knut
| tittel= Hamsun, Knut
| utgiver = [[Gyldendal Norsk Forlag]]
| besøksdato=12. august 2014}}</ref> Hamsun påstod at han av sin [[ætt]] bare kjente sine foreldre, mormor og morfar. «''Længre tilbage er det nat.''» Men både sønnen [[Tore Hamsun|Tore]] og [[Thorkild Hansen]], i sin bok ''Processen mod Hamsun'', merker seg mulig påvirkning fra brødrene til Hamsuns mor: Den strenge, rike Hans som var eier av gården Hamsund, og skrønemakeren Ole som havnet i [[fengsel]] for å ha gjort tre kvinner gravide utenfor ekteskap; i løpet av ti år ble han far til fire «uekte» barn<ref>[https://hamsunsenteret.no/no/knut-hamsun/familie/126-hamsuns-familie-onkel-ole-og-onkel-hans Hamsuns to morbrødre, Ole og Hans]</ref> og satte gården over styr, så den gikk på tvangsauksjon i [[1861]] – den egentlige årsaken til oppbruddet fra Lom og flyttingen til Hamarøy, der morbror Hans skaffet dem tak over hodet på Hamsund. Ole kan være forklaringen på at Hamsun var så forsiktig med [[alkohol]] og kvinner til han hadde passert 30. Den angivelig strenge morbror Hans hjalp Ole økonomisk til han døde i [[1869]]; og da Hamsuns foreldre fikk syv barn de ikke maktet å forsørge, tok Hans og stedets [[jordmor]], Thora Andersen, til seg både Hamsun og hans lillesøster Sophie. Hamsun nevner ikke et eneste sted at han hadde med seg lillesøsteren da han flyttet til morbroren, eller det sosiale opprykket denne flyttingen innebar. Begge fikk noe skolegang, motsatt broren Peder som ble hentet ut av skolen for å hjelpe foreldrene; og Sophie (død i [[1890]]) fikk utdanne seg til lærer, betalt av morbror Hans. I [[1875]] ba Hamsun om attest, og morbroren skrev at «'''''Knut Pederson''' har for mig i noget over 2 Aar fungeret som [[poståpneri|Postaabner]]…og at han i den Tid var villig, paapasselig og oprigtig er det mig herved en sand Fornøielse at kunne meddele…samt at han efter min og mange Forstandiges Formening har meget gode Evner.''»<ref>Jørgen Haugan: ''Solgudens fall - Knut Hamsun'' (s. 27-29)</ref>

Vinteren [[1868]] begynte Hamsun på omgangsskolen som ble holdt hos en nabo. Ialt fikk han 252 dages skolegang, fordelt på 6 år.<ref>[https://web.archive.org/web/20180417023907/http://www.hamaroy.kommune.no/om-knut-hamsun.417795.no.html Hamsuns skolegang]</ref> I 1874 sluttet han på skolen.<ref>Kolloen: ''Svermeren'' s. 36</ref> Etter flere mislykkede rømningsforsøk flyttet Hamsun fra morbroren da han var 14 år gammel,<ref>Kolloen: ''Svermeren'' s. 35</ref> reiste til Lom der han bodde hos sin gudfar som drev [[landhandel]] i Garmo. Her fikk han sin første erfaring som krambugutt. Den 4. oktober 1874 ble han konfirmert i [[Lom stavkirke]]. Deretter begynte en [[vagabond]]tilværelse som handelsbetjent, [[skomaker]], skolelærer og veiarbeider. Etter å ha debutert med boken ''[[Den Gaadefulde]]'', som ikke ble noen suksess, flyttet han til [[København]]. Heller ikke her slo han igjennom, og flyttet derfor tilbake til Norge.

Høsten 1879 bodde han fire måneder i [[Øystese]]. Derfra kjennes flere detaljer fra dagbøkene til Jon N. Skaar,<ref>{{Kilde bok|tittel=Knut Hamsun i Øystese|etternavn=Austestad|fornavn=Atle|utgiver=Friske tankar|år=1993|isbn=|utgivelsessted=Øystese|sider=|kapittel=}}</ref> (sønn av [[Nils Nilsson Skaar (1826–1909)|Nils Skaar]] og bestefar til [[Jon J. Skaar]]). Skaar noterte i dagboken sin:<ref>''[[Dag og Tid]]'', 1. april 2016, s. 23.</ref> 
{{Sitat|Det er svært hvor høit han sigter denne tyveaars sjægløse gut, at gjøre en reise lige til København med sit manuskrift i den mening at selge det til [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]], Norges største boghandler, og saa med en gang at komme igjen som en berømt mand - jovisst sigter han høit ... Jeg har prøvet noget av den historie selv - vel at mærke dog kuns mens jeg var 20 år - nu er jeg 26 og sigter meget lavere - og træffer ikke alligevel. Og at Knut Pedersen skulde være nogen sædvanlig begavelse, det tror jeg dog knapt. Det er mulig han er et lyst hoved, men jeg tviler paa hans originalitet|Jon Skaar (1879)}}