Redigerer Knud Leem (avsnitt)

==Liv==
Leem tok examen artium i Norge som privatist og ble student i [[København]] i [[1713]], hvor han tok sin cand. teol. grad i [[1715]].
Etter oppfordring fra «samenes apostel» [[Thomas von Westen]] ble han i [[1725]] kalt til arbeid som [[misjonær|misjonsprest]] i [[Porsanger]] og [[Laksefjord]] sogn i [[Finnmark]]. I [[1728]] ble han [[sogneprest]] i [[Alta]] og i [[1734]] i [[Avaldsnes]] i Rogaland. 

Fra [[1752]] fungerte han som [[titulær professor]] og leder ved det gjenopprettede ''Seminarium lapponicum Fridericianum'' ved [[Trondheim katedralskole]]. [[seminar (kirkelig)|Seminaret]] hadde tidligere eksistert med von Westen som lektor 1717-1727, men ble nå gjenopprettet samme år for å utdanne prester, misjonærer og lærere til arbeid blant den samiske befolkningen i Nord-Norge. Det ble igjen nedlagt etter Leems død. I likhet med Thomas von Westen var Leem av den formening at misjonærer og prester burde benytte samisk språk i møte med samene. Misjonskollegiet og andre myndigheters holdning til dette spørsmålet vekslet flere ganger gjennom 1700-tallet.

Knud Leem introduserer sitt vitenskapelige studium av [[Samisk språk|samisk]], med en [[grammatikk]] fra 1748, og en [[ordbøker|ordbok]] fra 1756, som i 1768 ble utvidet til en stor samisk – dansk – latinsk ordbok. Leem var også i en periode leder for ''[[Seminarium Lapponicum]]'', og samarbeidet med [[Anders Porsanger]]. Knud Leems grammatikk (1748) vitner om god innsikt i samisk, og boka står i sin retning og ordning ikke tilbake for andre lingvisters grammatiske verker i samtida. Leem har ei stammeklasseinndeling som er ganske lik den vi opererer med i dag. Han kommenterer også [[stadieveksling]]en, men mer som en tendens enn som en språkelig regel. Leem bygde på språket i [[Porsanger]], det vil si en østlig [[dialekt]] av [[nordsamisk]]. Ordbøkene hans inneholder ordmateriale som fortsatt er interessant for språkvitenskapen. Hvor [[Konrad Nielsen]]s ordbok legger hovedvekten på dialektene i [[Polmak]], [[Karasjok]] og [[Kautokeino]], utfyller Leems ordlister det totale bildet av de nordsamiske dialektene. 

Knud Leems samling av norske dialektord ble utgitt av Kjeldeskriftfondet i 1923 under tittelen ''Professor Knud Leems norske maalsamlingar fraa 1740-aari''.

Med en oppvåknende interesse for [[raritetskabinett]]er kom Leem stadig borti antikvariske gjenstander. I 1746 skrev biskop Kærup til Leem og anmodet ham om ”en ved [[Avaldsnes|Augvaldsnes]] Kirkes Restauration fundet Antiqvitet af Vox, 6 Pd. vægtig, med gamle Karakterer paa, for at han selv kunde undersøge, om den var verd at nedsende, hvis ikke vilde han indsætte den i sit lidet Musæum blandt de andre Augvaldsneses Rariteter.”<ref>Andreas Faye: ''Christiandssands Stifts Bispe- og Stiftshistorie''. 1867, s. 356n.</ref>