Redigerer Knud Ibsen (avsnitt)

==Kjøpmann i Skien, ekteskap med Marichen Altenburg==
[[File:Altenburg2.png|thumb|left|Silhuett av familien i [[Altenburggården]] fra ca. 1820. Fra venstre til høyre Marichen Bomhoff, [[Henrik Johan Paus]] (Knuds halvbror og Marichen Altenburgs fetter), svigerforeldrene [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Altenburg f. Paus]] og [[Johan Andreas Altenburg]], Christine Altenburg (svigerinne) og [[Marichen Altenburg]], Knuds senere ektefelle]]

I 1825 fikk Knud Ibsen [[Byborger|borgerskap]] i Skien og etablerte selvstendig virksomhet som detalj- og trelasthandler i sentrum av Skien med yngstebroren [[Christopher Blom Paus]] som handelsbetjent. I folketellingen det året er Knud Ibsen 28 år gammel og ført opp med tittelen «Logerende Kjøbmand»; han bor i [[Stockmanngården]] sammen med broren Christopher, da 15, og deres 30 år gamle tjenestepike Marthe Isachsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01051200001669 Folketelling for Stockmanngården i 1825]</ref> Knud Ibsen og lillebroren Christopher drev i første etasje av Stockmanngården en assortert detaljhandel der de blant annet solgte franske viner og ulike luksusvarer som silkevarer, kniplinger og elfenbenskammer, og de både importerte og eksporterte varer. I 1828 eksporterte Ibsen trelast til London for 1100 rd. sammen med sin og Christophers fetter [[Diderik von Cappelen (1795–1866)|Diderik von Cappelen]].<ref name="Høgvoll" />
[[File:Stockmanngården.jpg|thumb|[[Stockmanngården]]]]

Samme år som han fikk borgerskap, 1. desember 1825, ble han gift i Skien med stefarens niese [[Marichen Altenburg]], med stefaren Ole Paus og onkelen Nicolay Plesner som forlovere. Hennes foreldre var kjøpmann og skipsreder i Skien [[Johan Andreas Altenburg]] som var død året i forveien og [[Hedevig Christine Paus]], Ole Paus' søster. Ekteskapet har blitt beskrevet som «et perfekt familiearrangement»; bruden og brudgommen hadde i stor grad vokst opp sammen og ble nærmest betraktet som søster og bror selv.<ref name=Templeton>{{ Kilde bok | etternavn1 = Templeton | fornavn1= Joan | utgivelsesår = 1997 | tittel = Ibsen's women | utgivelsessted = | forlag = Cambridge University Press | side = 1ff.}}</ref> Marichens far «var en av Skiens rikeste menn og hadde eiendommer til en verdi av mellom tyve og tredve tusen riksdaler, deriblant et stort palé, et brennevinsbrenneri på Lundetangen, som var det nest største i fylket, samt en gård på landet i [[Århus (Skien)|Århus]] og to skip som gikk i trelastfart. Ved hans død tilfalt eiendommene enken, som lot dem gå videre til Marichen da hun var blitt gift. Ifølge tidens lover ble de automatisk hennes manns eiendom.»<ref name=Ferguson>{{ Kilde bok | etternavn1 = Ferguson | fornavn1= Robert |forfatter-lenke= Robert Ferguson (forfatter) |utgivelsesår = 2006 | tittel = Henrik Ibsen: mellom evne og higen|side=16–17|utgivelsessted= | forlag=Cappelen|isbn= 978-82-02-23875-9}}</ref> I 1820- og begynnelsen av 1830-årene gikk Knud Ibsens forretninger godt, og han hørte til den rikeste ene prosenten i Skien; i 1833 var han byens sekstende største skatteyter.<ref name="Haave" />

Knud og Marichen Ibsen hadde seks barn: Johan Altenburg Ibsen (1826–1828), [[Henrik Ibsen|Henrik Johan Ibsen]] (1828–1906), Johan Andreas Ibsen (f. 1830, trolig død 1850–1851), [[Hedvig Ibsen]] (1831–1920), Nicolai Alexander Ibsen (1834–1888) og [[Ole Paus Ibsen]] (1835–1917).

Familien Ibsen bodde i Stockmannsgården til 1829, de de flyttet til Marichens barndomshjem [[Altenburggården]] (Skistredet nr. 20). I 1830 overtok Knud Ibsen Altenburggården og flere andre eiendommer, bl.a. brenneriet på Lundetangen, etter sin svigermor [[Hedvig Christine Paus|Hedvig]]. Dette var Ibsenfamiliens velmaktsdager. Henrik Ibsen skrev senere at faren «yndede en hensynsløs gæstfrihed i sit hus».<ref name="Ibsen1882" /> Om barndommens Skien i 1830-årene skrev Henrik Ibsen:

{{sitat|Skien var i mine barneaar en overmaade livsglad og selskabelig by, ganske modsat af hvad den senere skulde blive. Mange højt dannede, velstaaende familjer boede dengang dels i selve byen, dels paa store gaarde i omegnen. Et nærmere eller fjernere slægtskab forbandt de fleste af disse familjer indbyrdes, og baller, middagsselskaber og musikalske sammenkomster afløste hverandre baade vinter og sommer i tæt rækkefølge. [...] Vi havde næsten altid fremmede paa besøg i vor store rummelige gaard og i jule‐ og markedstiden især var huset fuldt og aabent bord fra morgen til aften.|Henrik Ibsen<ref>{{cite web |last1=Ibsen |first1=Henrik |title=Barndomsminder |url=https://www.ibsen.uio.no/SAK_P18810117Barnd.xhtml |work=Henrik Ibsens skrifter |publisher=Universitetet i Oslo |date=1888 |access-date=2021-02-17 |archive-date=2024-05-03 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240503033012/https://www.ibsen.uio.no/SAK_P18810117Barnd.xhtml |url-status=yes }}</ref>}}